Farmakologisk fremstilt heroin som medisin

| 4. desember 2008 | 1 Comment
Foto: Sigurd Fandango Kapperud sigurd@erlikoslo.no

Foto: Sigurd Fandango Kapperud

Jeg har hatt glede av å lese Silje Bekengs velskrevne artikkel om heroin-behandling i Zürich. Velg pdf-dokument med nydelig layout eller som web-side. I Norge kan Heroin Assistert Rehabilitering være aktuelt for 600-1000 brukere som har forsøkt all annen behandling. Det forutsetter at man får på plass akutt behandling med erstatningsmedisin innen 6 timer for hele pasientgruppen.

Er det etisk problematisk og medisinsk risikabelt å kreve at pasienter skal ha «mislykkes» i annen behandling for at de skal få vedlikeholdsbehandling med diacetyl-morfin (heroin)? De første to ukene etter et institusjonsopphold er overdose-dødeligheten høyest for denne pasientgruppen. Kan man kreve at pasienten går gjennom 4-5 slike overganger med høy risiko for å dø før de får behandling som fungerer for dem?

«Heroin som legemiddel» reiser andre spørsmål. Burde man ha farmakologisk heroin på sprøyterom for å kunne dosere riktig, og at pasienten får et medikament i stedet for illegale opioider av ukjent opprinnelse og kvalitet? Det er helt klart uforsvarlig at lege eller helsepersonell setter en sprøyte med illegale opioder på en pasient. Det blir ikke mer forsvarlig om pasienten selv injiserer illegale opioider mens helsepersonell overvåker, synes jeg. Valgene fordrer ettertanke når sprøyterom balanserer mellom skadereduksjon og ny-rekruttering.

Tags: ,

Category: Medisinsk diacetyl-morfin/heroin

Comments (1)

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. Eric Wilting sier:

    Den totale fravær av kvalitetskontroll, er en viktig (negativ) side ved «forbudspolitikken.»
    Manglende vilje til å skille mellom soft/harddrugs, har til en vis grad også undergravet myndigheters troverdighet, og skapet ett eneste og stort marked hvor «alle» disse ulike stoffene forhandles.
    Det er et berettiget spørsmål om selve forbudsstrategien har vært  mislykket på en global skala!
    Det ville ikke overraske meg, om vi skulle ha forsket på tema, at konklusjonene vil sjokkere, og at mye av narkoelendigheten, er i all hovedsak et resultat av system/ politikk/ lov/ regelverk og ikke minst mangelen på sunne etiske vurderinger!
    Er bare redd for at det er få politikkere som har ryggrad til å endre holdningene, og at det fortsatt er politisk ukorrekt, å ta opp sakene til offentlig debatt. Spennende ruspolitisk vår i vente kanskje etter «Stoltenbergsutvalget» forhåpentligvis kommer med nyanserte uttalelser i April?

Leave a Reply