«Terje N» dag 8: Avvist 6 ganger av sykehus og fastlege

| 3. november 2009 | 7 Comments

«Terje N» har i åtte dager forsøkt å få behandling for sin heroinavhengighet og sprøytebruk. I åtte dager har han blitt avvist av to avdelinger ved Oslo Universitetssykehus (OUS) som helt urimelig har skjøvet ansvaret over på fastlegen. Dessverre har fastlege ved Sinsenklinikken i fem dager unnlatt å gi livreddende behandling: en enkel resept på Subutex tabletter som inntas daglig på apotek eller hos hjemmesykepleie. Alle lege med forsrkivningsrett for A-preparater kan skrive ut Subutex, daglig utlevert, Helsetilsynetsveileder gir rom for øyeblikkelig hjelp med erstatningsmedisin i sin veileder IK-15/2000.

Alternativene til fortsatt høyrisiko selvskadende  adferd er:

  • fastlege på Sinsenklinikken ombestemmer seg og kontakter pasienten for å gi erstatningsmedisin
  • en annen lege, antagelig en allmennlege,  forskriver erstatningsmedisin,
  • reise til utlandet der det er leger rutinemessig gir erstatningsmedisin umiddelbart
  • avgiftning uten medisiner som er en farlig behandling på grunn av økt overdosedødelighet i tiden etter avgiftning

Jeg gjetter at AAN vil starte behandling hvis henvisningen kommer fra Legevakten. Det er slett ikke sikkert og «Terje N» ønsker ikke å oppleve nok en avvisning. «Tejre N» har holdt seg i live i alle disse årene ved å ta raske avgjørelser og så holde fast ved dem. Det er et paradoks at det som har holdt ham i live, hindrer ham nå i å oppsøke legevakten. Men han har rett i at legevakten kan ikke garantere ham behandling. Kanskje ikke så rart. Oslo Kommunale Legevakt har faktisk ikke en skriftlig prosedyre for behandling av heroinavhengige pasienter.

Tags: , , , , ,

Category: Akutt behandling

Comments (7)

Trackback URL | Comments RSS Feed

  1. "Venn" sier:

    Hei Terje, og mammaen din.

    Jeg er ikke sjokkert over det jeg leser. Det er helt typisk når det gjelder norsk helsevesen. Rart…. Skjønner ikke hvor den holdningen kom fra. Nå er jo ikke jeg lege, men har vært mye innom helsevesenet selv og møtt begge sorter av leger…

    Hva er det de er så redde for, eller er det redsel ?Noen leger jeg har møtt, hadde jeg f.eks aldri våget å si at jeg prøver alternativ behandling. Mens andre foreslår d selv! Nei her Terje lønner det seg å være litt smart også overfor disse legene som stritter med alle pigger når de treffer deg.

    Det er fælt å si det, men du må rett og slett være litt ydmyk og bukke og nikke litt for disse i den «gamle klassen». Har selv jobbet med dem, så jeg vet hvordan de er. «Bare deres ord gjelder» . De har ikke fulgt m tiden og tror behandlingen som de brukte for 30 år siden, fremdeles er effektiv,  fordi DE KKE KAN BEDRE!

    Stå på Terje» og mammaen, jeg vet det løser seg til slutt, det handler bare om å holde ut, holde ut og finne mot, men tenk på alle som bærer dere i hjertene sine og tenker på dere og vil dere så inderlig godt? DET må hvertfall være litt drivkraft videre på veien….

    Ønsker dere alt godt.. Klemmer til dere begge
    «En Venn»

  2. Ole sier:

    Heisann Terje og Mamma
    Etter så mye jobb dere har lagt i for å få medesin og behandling er det kansje greit å tenke over om du Terje skal kansje legge deg inn til behandling om det er det som skal til, blir jo en periode med opptrapping etc, sammtidig som du får hjelp til å få behandling.

    Har ikke fått med meg om du har vært inne til behandling/rehab, instutisjon? Det trur jeg er en grei vei å gå, medesin og rehablitering må være midt i blinken trur jeg. Jeg har vært til rehab og angrer ikke på det den dag idag. Kansje det hadde vært tingen?

    Når du har sloss så mye og møtt så mye motgang vil jeg si etter egen erfasring å møte helse Norge på halvveien ved å ta en tur på rehab, det har alle bruker godt av, det hjalp hvertfall meg, veien til å bli nykter [Edit: finne alternativer til stoffbruk]. Man blir aldri ferdig med å rehablitere seg

    Ønsker deg og dine en fin dag
    Mvh
    Ole

  3. Henrik sier:


    Det er utrolig å se at så mange mennesker engasjerer seg i en vanskelig sak som dette. Jeg har selv fulgt med og på dens ivrige aktivitet siden forrige uke. Det er godt å se at noen mennesker har så mye å gi til andre enn seg selv.

    Jeg stiller allikevel noe kritiske spørsmål til hele dette opplegget rundt Terje N. Det hele ser kun ut til å dreie seg om å få ”noen” til å påta seg ansvaret om å foreskrive ”[vente medisin”. Hva når eller hvis såkalt ventemedisin blir foreskrevet? Hvordan skal den såkalte ventetiden arte seg?  Står livet da på vent, eller venter man på livet?? Er det et tilstrekkelig hjelpeapparat rundt denne pasienten, er det et nødvendig rehabiliterings tilbud eller lignende som gjør den nytte for at pasienten skal finne tilbake til ”livet”. Det er vel det som er mye av meningen med å påbegynne et legemiddel som subutex, at det skal gi en muligheten til å vende tilbake til samfunnet og få en positiv struktur på hverdagen.

    Dette er vel ikke ting som løser seg bare en får de rette medisiner i dette aktuelle øyeblikket. Ettersom jeg har skjønt dreier ikke dette seg om en ”nyetablert” rusmisbruker [Edit: nyoppstått sykdom]. Etter et langvarig rusmisbruk [Edit: bruk av stoff] følger det gjerne også med påfallende problemer og konsekvenser, som ikke kun dreier seg om den daglige medisineringen. Er dette ting han også vil få hjelp til fremover, eller er hele denne saken glemt i det øyeblikket de ”rette” medisiner blir skrevet ut. Subutex- og hva skjer så???

    • admin sier:

      @Henrik:

      Helt kort. Takk for ditt innspill.

      Spørsmålet ditt er godt: «Hva er neste steg etter livreddende og stabiliserende behandling?». Du har jo rett i at det er viktig for «Terje N» og andre pasienter å tenke langsiktig også.

      Første prioritet er likevel stabiliserende behandling som kan være livreddende og likevel besnærende enkel: en resept for Subutex tabletter, daglig overvåket inntak på apotek, poliklinikk eller via hjemmesykepleien. Pasienter reagerer forskjellig, og derfor er neste steg er lettere å ta etter stabilisering med erstatningsmedisin. Å stille gode og motiverende spørsmål er viktig.

      Jeg har ellers tatt meg den frihet å foreslå endring av sprogbruk som er vanlig, men som kan være stigmatiserende. Et beskrivende og nøytralt sprog er et godt verktøy for å finne individuelle løsninger. Jeg håper det er ok. Din opprinnelige tekst er fortsatt tilgjengelig. Igjen, takk for ditt bidrag!

      Med vennlig hilsen
      Joe Siri Ekgren

  4. Per Johan sier:

    @ Henrik
    Sier som Joe Siri jeg, et godt spørsmål det der.  Er veldig mange som tror at alt løser seg bare man får medisin, og det er selvfølgelig langt fra realiteten. Men når man får medisin, og dermed slipper å bruke all energi, og alle døgnets timer til å jakte på stoff, kan man sette seg ned og legge en plan for sin egen framtid.

    Jeg var selv en av de som trodde alt ble ok bare jeg fikk meg kvote[Edit:erstatningsmedisin av lege], men fant jo fort ut at jeg fortsatt sto fast i misbruket[Edit: bruk av legale og illegale stoffer]. Måtte  selv oppsøke instanser for å be om hjelp til å få livet på skinner igjen. Det var før jeg kom inn i LAR selvfølgelig.

    I denne saken er det snakk om «ventekvote»[Edit: erstatningsmedisin i ventetiden], altså å få Subutex fram til oppstart i LAR.

    Når man begynner i LAR må man [Edit: noen ganger, (praksis varierer)] inn til avgiftning, for så å starte opptrapping på nytt. Når man vet at man skal avgiftes om noen få uker eller mnd, er det faktisk forståelig at man ikke setter himmel og jord i bevegelse, men avventer til man har startet opp i et system (LAR).

    Forskrivning av Subutex i denne saken er for meg skadereduksjon fram til oppstart i LAR, det er jo for jævlig at man skal dø mens man går og venter på å få starte opp.

  5. Ole sier:

    Min erfaring etter jeg startet på medesin gjennom Lar, får man brukt enrgien på andre ting enn å jakte på rus.
    Jeg ga ikke opp hverdagen for det, men mye av tiden gikk netopp til å få neste dag til å gå rundt.
    Nå får jeg tid til å få tilbake strukturen i livet, verdien ved å tenke positivt på livet, bo situasjon, økonomisk, nettverk og hobby,jobb/skole.
    Bra stilt spørsmål Henrik og her har du mitt svar på hverdagen :)
    Veldig viktig med noe konstruktivt i livet, og det er slitsomt, akkurat den kampen Terje fører for å få det det livet man ønsker,

    Mvh

    Ole

  6. Gunn Merethe Piaskowski sier:

    Hei Terje og mamman din !

    Jeg blir ikke overrasket over behandlingen du får. Jeg har vært med min sønn og svigerdatter igjennom det samme nå i to år. De blir som du ikke tatt alvorlig og det finnes ikke en plass de møter godvilje og omtanke. De blir som deg «slått hånda» av. Hvor er medmenneskeligheten?

    Legene skriver faktisk under på det å redde liv,heroinmisbrukere,ja alle de narkomane blir behandlet som [undermennesker]. Etter min mening så har heroinbrukere samme verdi som resten av befolkningen. De blir avvist av sosialkontor,leger osv. her vi bor finnes det ikke retningslinjer. Dere har vel også krav på et normalt liv og alt det som følger med det.

    Jeg har, som din mor, aldri sviktet, og støtter opp hele tiden. Vet det er slitsomt for deg du har en hard kamp føre deg og det vet du jo. Glad på dine vegne at du har så mange her inne som støtter deg. Jeg ønsker deg lykke til kjære deg,samme til din mamma. Ta vare på deg selv og ikke gi opp.

    Mvh Gunn Merethe

Leave a Reply