Intervju med tidligere fengselsleder

| 6. august 2010 | 0 Comments

- En meget stor del av konflikten handler om fengselslegens manglende vilje til å forholde seg til bestemmelsene i straffegjennomføringsloven.

Tekst: Eirik Junge Eliassen. © Gatemagasinet Virkelig, www.virkelig.no
Varslersaken ved Tromsø fengsel, artikkel 7 av 8

Liv-Rigmor Eidissen. Foto:Kristel-Suzann Aschem

Noen mener du har vært litt hard og utvist for lite ydmykhet som leder. Nå i etterkant, ser du at du kunne håndtert konfliktsakene på et annet vis?

Å være leder er ingen popularitetskonkurranse. Det vil alltid være noen som syns at ting kunne vært gjort annerledes samtidig som andre igjen syns min lederstil er upåklagelig. Jeg har enda til gode å treffe et eneste perfekt og feilfritt menneske. Dette betyr at jeg selvfølgelig ser at jeg kunne ha agert annerledes i ulike situasjoner, men uansett tror jeg konflikten ville kommet som den kom. Det er alltid minst to parter i en konflikt.

Denne konflikten må ha vært tøff for deg. Føler du deg som et offer for en kampanje?

Dette er en konflikt med politiske under- og overtoner. Dette handler om enkelte legers ønske om større makt i forhold til hvem som skal utholde fengselsstraff og ikke. En meget stor del av konflikten handler om fengselslegens manglende vilje til å forholde seg til bestemmelsene i straffegjennomføringsloven.

Jeg måtte som fengselsleder forholde meg til strafferettspleiens lovbestemmelser uansett hva representanter for helsevesenet måtte synes om det. Når en person er dømt til ubetinget fengselsstraff, er det ikke bare å slippe vedkommende ut og slette straffen selv om menneskelige hensyn tilsier at dette er det rette å gjøre. Som fengselsleder var det min soleklare plikt å påse at domstolens beslutning ble iverksatt og gjennomført etter lovens bokstav.

Straffegjennomføringsloven inneholder en rekke bestemmelser om hvordan kriminalomsorgen skal forholde seg til soningsavbrudd, innleggelse i sykehus, benådning med videre, og disse bestemmelsene har ingen anledning til å tilsidesette. Med dette som utgangspunkt føler jeg meg ikke som et offer. Men jeg reagerer meget kraftig på fengselslegens framgangsmåte i konflikten. Han gjør meg til syndebukk for et system han har lite til overs for.

Skal systemet endres, må han og alle andre jobbe politisk. Loven blir ikke endret ved å ærekrenke meg! Jeg formoder at Hippokrates må ha snudd seg i graven flere ganger i løpet av de siste 2 1/2 årene.

Kan du si noe om ditt forhold til fengselslege Karlsen? (Har samarbeidet mellom deg og Karlsen vært preget av tillit? Har du noen kontakt med Karlsen i dag?)

Vi har kranglet, og vi har hyggepratet. Ut over dette har jeg ingen kommentar.

Noe må ha gått feil i denne saken. Har du noen tanker om hvor feilen ligger? Vil du kalle det en systemsvikt?

Alt for mange mennesker tar livet av seg hvert år – også i psykiatriens institusjoner og i kriminalomsorgens fengsler. Det er et sørgelig faktum og et samfunnsproblem. Kriminalomsorgen har en rekke tiltak som kan iverksettes når man er klar over selvmordsfaren hos innsatte. Heldigvis redder vi liv. Men enkelte ganger gjør vi ikke det, av mange og sammensatte årsaker.

Du har fått full støtte fra statsadvokaten, hele kriminalomsorgen og din fagforening. Hva betyr denne støtten fra deg?

Støtten varmer og er utrolig viktig. Samtidig gir den et viktig signal om hvordan min rolle i konflikten oppfattes. Jeg kan forsikre om at strafferettsapparatet og/eller kriminalomsorgen ikke hegner om ledere som tar livet av innsatte eller på andre måter begår kriminelle handlinger. Jeg har også mottatt telefoner og hilsninger fra privatpersoner og representanter for helsevesenet i Tromsø, og det har betydd veldig mye for meg.

Mener du at det er kollisjonskurs mellom straffegjennomføringslov og helselovgivning?

Ja, det mener jeg. Helselovgivningen slår fast at enhver borger har krav på helsetjeneste – herunder også spesialisthelsetjeneste. Dette gjelder selvfølgelig også innsatte i norske fengsler. I og med at de færreste fengsler har spesialisthelsetjeneste innenfor murene, må innsatte ut av fengslet for å konsultere disse. Straffegjennomføringsloven begrenser utgang fra fengsel hvis rømningsfare, farlige innsatte, knappe ressurser, annen sviktfare, ny kriminalitet vil begås og så videre. På denne måten blir helse og sikkerhet satt opp mot hverandre og kan være vanskelig å håndtere for alle parter.

Har du forfalsket et dokument?

Jeg har ikke forfalsket et dokument! Ved gjennomgang av den aktuelle saken, overlegenes ansvars- og myndighetsområde samt straffegjennomføringslovens § 13 med forskrifter, vil det bli helt tydelig for alle at en forfalskning ville være en helt meningsløs handling fra min side. Området er lovregulert og endrer ikke karakter uansett hvilken dato som står i notatet.

Andre artikler i serien:

Hovedartikkel fengselshelse: Hvem har ansvaret for Pernille Sørensens død?

Pernille Sørensen f. 20.06.74 – d. 06.04.05.
Legen vs. fengselsledelsen

Intervju med fengselslege Kjetil Karlsen

Intervju med tidligere fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen
Pernille Sørensens soning: -Det måtte gå galt

Fengselskonflikten: straff viktigere enn liv og helse?

Last ned tema-nummeret  som en PDF (1,1 Mb)

Alle artikler på BergeLiv.no om varslersaken ved Tromsø fengsel

Tags: , , , , ,

Category: Varslersak Tromsø fengsel

Leave a Reply