Intervju med fengselslegen

| 6. august 2010 | 0 Comments

- Min lojalitet er hos mine pasienter. Hvis jeg ikke protesterte når klare medisinske råd ble tilsidesatt, ville jeg ha sviktet som lege.

Tekst: Eirik Junge Eliassen. © Gatemagasinet Virkelig, www.virkelig.no
Varslersaken ved Tromsø fengsel, artikkel 8 av 8

Fengselslege Kjetil Karlsen. Foto: Eirik Junge Eliassen

Noen mener du har vært steil og utvist for lite ydmykhet for systemet. Nå i etterkant, ser du at du kunne håndtert konflikten på et annet vis?

Min lojalitet er hos mine pasienter. Hvis jeg ikke protesterte når klare medisinske råd ble tilsidesatt, ville jeg ha sviktet som lege. De viktige avgjørelsene i løpet av konflikten har jeg tatt i samråd med betrodde kollegaer og advokaten min. Når jeg ser tilbake, tror jeg ikke vi har gjort alvorlige feilvurderinger.

Denne konflikten må ha vært tøff for deg. Hvordan har den innvirket på deg?

Det har vært slitsomt og gått ut over nattesøvnen i perioder. Spesielt i starten, da det var mye offentlig kritikk mot fengselshelsetjenesten og mot meg. Samtidig har jeg opplevd tydelig og uredd støtte, noen ganger fra mennesker jeg aldri har møtt. Det er fint å være tilbake på jobb etter utestengelsen, og å treffe igjen pasientene mine. Samarbeidet med betjentene og den nye fengselslederen er godt og uproblematisk.

Kan du si noe om ditt forhold til fengselsleder Eidissen? (Har samarbeidet mellom deg og Eidissen vært preget av tillit? Har du noen kontakt med Eidissen i dag?)

Det var vanskelig å etablere en ryddig samarbeidsform mellom helsetjenesten og fengselsleder Eidissen. Samarbeidet ble etter hvert meget anstrengt. Det er lenge siden jeg har hatt kontakt med henne.

Noe må ha gått feil i denne saken. Har du noen tanker om hvor feilen ligger? Vil du kalle det systemsvikt?

Konflikten har opplagt avdekket mangelfull vilje i kriminalomsorgen til å avdekke og undersøke mulige feil i egen organisasjon. Verken justis- eller helsemyndighetene har villet ta ansvar for at hendelsene det er varslet om, blir skikkelig undersøkt. Virksomheter som ikke vil komme til bunns i situasjoner med mulig rutinesvikt, mister muligheten til å avdekke feil, lære av dem og forhindre at samme feil gjentas.

Du har fått lite offentlig støtte i saken, men det har kommet tillitserklæringer til deg fra kolleger, fanger og fra grasrota. 2500 mennesker støtter deg på facebook. Hva betyr denne støtten for deg?

Det er et inspirerende og sterkt engasjement knyttet til de viktige problemstillingene ved fengselskonflikten i Tromsø. Jeg er imponert over de mange innsiktsfulle kommentarene på facebookgruppen. Den viktigste støtten kommer likevel fra de jeg er lege for: pasienter i fengsel.

Er straffegjennomføringslov og helselovgivning på kollisjonskurs?

Ja – og slik må det være. Frihetsberøvelsen er en straff, et ubehag, som samfunnet påfører lovbrytere. Folk fengsles ikke av hensyn til deres eget beste, for å si det sånn. Straffelovens bestemmelser representerer samfunnets tvang og utøves gjennom kontroll og represalier.

Helselovgivningen beskriver rettigheter som skal være like for alle, om de er fengslet eller fri. Målet er god helse. Helsearbeideres samhandling med pasientene er basert på frivillig, informert samtykke – det motsatte av tvang.

Det er altså to forskjellige kulturer som skal samarbeide om kontroll og oppfølgning av pasienter i fengsel. Da er det ikke til å unngå at det fra tid til annen oppstår uenighet i enkeltsaker. For at samarbeidet skal fungere, kreves det gjensidig respekt for de ulike faggruppers roller og oppgaver.

Brytningspunktet mellom de to lovverkene representerer på mange vis et juridisk ingenmannsland. God samhandling må derfor baseres på forutsigbare lokale rutiner for håndtering av uenighet. En klok fengselsleder har sagt det slik: ”Betjentene og fengselslegen må gjerne være uenige, men de må være det med eleganse!”

Liv-Rigmor Eidissen mener du gjør henne til syndebukk i et system du har lite til overs for, og at loven ikke kan endres ved å ærekrenke henne. Hva tenker du om dette?

Ifølge straffegjennomføringsloven har fengselsleder det avgjørende ord i et fengsel, også i saker som dreier seg om soningsudyktighet av medisinske grunner. Slik må det være. Men en fengselsleder som uten videre tilsidesetter klare medisinskfaglige råd, går utenfor sitt kompetanseområde. Jeg tror Eidissen lojalt har fulgt instrukser og signaler fra sine samarbeidspartnere og overordnede.

Den alvorligste svikten ligger ikke hos henne, men hos hennes overordnede. De ble varslet om tilfeller jeg oppfatter som hardhendt myndighetsutøvelse fra fengselsledelsens side, med dramatiske følger for pasientene som ble rammet. Uten å undersøke forholdene, valgte kriminalomsorgen å uttrykke full støtte til fengselslederen og hennes vurderinger. Det er en alvorlig systemsvikt, mener jeg fortsatt.

Andre artikler i serien:

Hovedartikkel fengselshelse: Hvem har ansvaret for Pernille Sørensens død?

Pernille Sørensen f. 20.06.74 – d. 06.04.05.
Legen vs. fengselsledelsen

Intervju med fengselslege Kjetil Karlsen
Intervju med tidligere fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen

Pernille Sørensens soning: -Det måtte gå galt

Fengselskonflikten: straff viktigere enn liv og helse?

Last ned tema-nummeret  som en PDF (1,1 Mb)

Alle artikler på BergeLiv.no om varslersaken ved Tromsø fengsel

Tags: , , , , ,

Category: Varslersak Tromsø fengsel

Leave a Reply