Legen vs. fengselsledelsen

| 6. august 2010 | 0 Comments

Ett år etter at Pernille Sørensen tok sitt liv, ignorer igjen fengselsledelsen legenes råd. En ny fange henger seg.

Tekst: Eirik Junge Eliassen. © Gatemagasinet Virkelig, www.virkelig.no
Varslersaken ved Tromsø fengsel, artikkel 6 av 8

Fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen, Foto: Kristel-Suzann Asche

Fengselslege Kjetil Karlsen, Foto: Eirik Junge Eliassen

Denne gangen heldigvis ikke med dødelig utfall. Betjenter fikk i siste liten avverget at mannen tok sitt liv. Mannen var erklært soningsudyktig av leger innenfor fengselet, psykiatere utenfor murene, og to sakkyndige som hadde uttalt seg før soningen – på grunn av stor selvmordsfare.

Karlsen varsler
Fengselslege Kjetil Karlsen sender i september 2006 et brev til fengselsleder Eidissen, der han mener den nye saken er prinsipielt lik Pernille-saken. Karlsen reiser spørsmål om hvordan kriminalomsorgen vurderer faglige medisinske uttalelser. Han ønsker også at fengselsledelse og fengselshelsetjeneste skal klargjøre sine ansvarsforhold og samarbeidsrutiner lokalt, før saken legges frem for overordnet myndighet. I brevet spør han hvilke konkrete tiltak fengselet gjorde for å begrense selvmordsfaren for vedkommende, etter at de allikevel hadde innkalt han til soning. Han spør også på hvilken måte rådene fra politiets sakkyndige ble etterfulgt.

Karlsen er også opptatt av å kvalitetssikre kriminalomsorgens vurderinger. Fengselsleder svarer ikke. Karlsen purrer 22/10-06, og deretter igjen 21/11-06. 6/2-07: Fengselsleder svarer ved å hevde at helsepersonell hadde gitt motstridende råd. Det vedlegges notat fra en samtale som skulle ha funnet sted mellom en navngitt psykiater og fengselsleder dagen før hengningen. I følge fengselsleder ble pasienten klarert for videre soning i fengsel etter samtalen hun hadde med psykiateren.

Det er dette dokumentet som hevdes å være et falsum, og som danner grunnlag for anmeldelsen av Eidissen. Karlsens spørsmål om hva fengselet hadde gjort for å begrense selvmordsfaren, blir ikke kommentert i svaret fra fengselslederen.

Ny overprøving
Februar 2008. En pasient ankommer Tromsø fengsel med kraftige rykninger i armen. Fangen har et alvorlig tilfelle av epilepsi og økende antall anfall. Personen legges inn på UNN. Denne typen anfall er slik at fangen vil trenge øyeblikkelig medisinsk hjelp. Og legene frykter at dette kan skje når helsetjenesten i fengselet er stengt. Karlsen mener at det er medisinsk uforsvarlig å ta vedkommende inn til soning og anbefaler soningsutsettelse. Helsetjenesten ved fengselet fraskriver seg ethvert medisinsk ansvar dersom råd ikke blir fulgt.

Det har vært forsøk på å så tvil om Karlsens tilknytning til fengselet i denne tiden. Karlsen er på denne tiden riktignok i en forskningspermisjon fra sin faste legedag i fengselet, men har fortsatt oppgaver i fengselshelsetjenesten; fagutvikling og veiledning av de andre legene, samt at han opptrer som fengselslege i saker av særlig vanskelig karakter.

Denne dagen stepper Karlsen inn for en av de andre fengselslegene i en slik sak. Lege Mikal Tønsaas på UNN informerer Karlsen om at nevrologisk avdeling er instruert i at pasienten ved eventuell utskrivelse fra avdelingen, skal møte til soning. Lege Tønsaas forteller til Virkelig at han da hadde telefonkontakt med Eidissen.

– Hun sa til meg på telefonen: ”Karlsen står fritt til å komme med sin vurdering, men jeg har det siste ordet og kan dermed bestemme hvorvidt pasienten kan overføres til soning ved utskrivelse, eller ikke”. Pasientens helse tatt i betraktning, finner Tønsaas tilbakeføring til soning uforsvarlig. Etter dette varsler Karlsen om denne overprøvingen til overordnet myndighet, i dette tilfellet Kriminalomsorgen region nord.

Karlsen utestenges
Saken blir kjent gjennom oppslag i media, og Eidissen tar bunntenning. Eidissen mener i brev til Tromsø kommune av 25/3-08 (helsetjenesten i fengselet er kommunal), at fengselet ikke har tillit til leger som fraskriver seg ansvar, og påpeker at Karlsen mangler evne til samarbeid og vilje til å rette seg etter bestemmelsene som gjelder for kriminalomsorgen. I brevet skriver Eidissen at det ikke er fengselslegen som bestemmer hvem som skal sone straff ilagt av domstolen. Hun konkluderer:

”Ledelsen ved Tromsø fengsel har ikke tillit til Karlsen. Fra dags dato vil Karlsen miste sin adgang til fengselet, fengselets helseavdeling og kontakt med innsatte.” Til Nordlys 3/5-08 sier Eidissen: ”I et fengsel er vi prisgitt lojalitet, sikkerhetstenkning og samarbeidsevne for å gjøre jobben vår. Da har jeg vanskelig for å forholde meg til legen. Han blir en sikkerhetsrisiko”.

Farlig vending
Med et kaldt journalistisk blikk inn i dokumentbunken står det nå klart atter en gang at varsling alltid på et sted slutter å handle om en antatt systemsvikt, men begynner å handle om enkeltpersoner. Saken tar en farlig vending, og fokuset flyttes bort fra det den egentlig handler om: den helsemessige forsvarligheten i en institusjon. Nå handler den om hvem som har mest troverdighet i systemet; fengselslege Karlsen eller fengselsleder Eidissen?

Her starter den gryende uroen i folkeopinionen. Folk tar ikke stilling til saken, men undrer seg om Karlsen er en drittsekk helt uten normale parametere på folkeskikk og underkastelse, eller om Liv-Rigmor Eidissen leser loven som fanden leser bibelen, og vil kneble Karlsen for enhver pris. Uansett, nå er Pernille, NN, og epilepsipasienten glemt. Som professor Arne Johan Vetlesen sier: ”Varsling blir til kverulering, protest blir til personalsak».

Europarådet entydig
Virkelig har lest Europarådets fengselsreglement som ble undertegnet av den norske utenriksministeren og representanter for de 46 andre medlemsstatene i 2006. Her står:

”Hvis legens anbefalinger ikke ligger innenfor direktørens fullmakter, eller hvis direktøren ikke er enig i dem, skal direktøren straks legge legens råd, samt en personlig rapport frem for overordnet myndighet”.

Så er det mulig at vi i nisselandet Norge ikke har innarbeidet dette i loven ennå, på lik linje med en rekke andre internasjonale bestemmelser som innbefatter grunnleggende menneskerettigheter. Men like fullt, det er vedtatt i Europarådet og burde fra vedtakets dag være veiledende for ethvert fengsel – til tross for manglende lovimplementering. Implementeringen i denne saken er en kostnadsløs overgang. Den handler vel i bunn og grunn egentlig om en generell holdningsendring i et ledelsessystem.

Karlsen ber om fylkeslegens bistand
Karlsen skriver et brev til fylkeslegen i mars 08 med håp om at overordnet myndighet tar ansvar. Han mener tungtveiende medisinfaglige råd er overkjørt av fengselsleder med dyster utgang. Han viser til Pernilles selvmord og NNs avvergede forsøk. I brevet ber han om fylkeslegens vurdering og eventuelle bistand, da han er avskåret fra Tromsø fengsel, og gjennom dette ikke har muligheten til å bidra til konstruktive samarbeidslinjer. Han ber også om fylkeslegens vurdering av hvorvidt dette er medisinfaglig forsvarlig praksis.

Endelig over!?
Ifølge iTromsø 9/5-2008, sender fengselsleder Eidissen en epost til alle ansatte i Tromsø fengsel to dager før. Den starter slik: ”Hei alle sammen. Nå er det endelig over! Siste ukers hets i avisene har vært tungt og ufortjent for alle medarbeidere i Tromsø fengsel.” I eposten kunngjør Eidissen at leder i fengselshelsetjenesten har sluttet. Det viser seg ikke å stemme. Eva T. Olsen i kommunen bekrefter at den årelange lederen av fengselshelsetjenesten Rønnaug Finnset har søkt permisjon. Dette er altså få dager etter at Finnset går ut i media (Nordlys 6/5-08) og påpeker fire kritikkverdige forhold i fengselet.

Det er tydelig at Finnset ikke er på krigsstien, men ønsker å bedre kommunikasjonslinjene mellom ledelsen og fengselslegen. Dette er dagen etter at fengselslege Steinar Robertsen sier opp sin stilling i protest mot Eidissens utestengelse av Karlsen. Finnset påpeker i saken 1) Anmeldelse (og dermed utestengelse) av fysioterapeuten, 2) Skriftlig baktale av enkeltansatte i helsetjenesten, 3) Skriftlig erklært mistillit (grunnløs sådan i følge Finnset) til fengselshelsetjenesten i Tromsø fengsel distribuert til kommunalråd og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, 4) Endelig utestengelse av fengselslegen.

Etter dette tar arbeidstilsynet tak i saken. Etter det Virkelig kjenner til, skal Finnset ha blitt innkalt på teppet til kommunalråd, informasjonssjef, enhetsleder og kommuneoverlege på rådhuset. I dette møtet blir Finnset permittert på dagen. Sluttet? Selv søkt permisjon? Finnset blir fjernet, trolig på grunn av sin uredde stil, sin støtte til lege Karlsen og sin systemkritikk.

Finnset får senere jobben tilbake etter flere forhandlingsmøter med fagforeningen sin til stede. Eidissen retter ved flere anledninger kritikk mot Finnset, men Finnset får ikke hjelp av sin arbeidsgiver (Tromsø Kommune) til å imøtegå kritikken. Arbeidssituasjonen blir trolig uholdbar for Finnset etter dette, og hun slutter senere i jobben. Rønnaug Finnset bekrefter Virkeligs fremstilling av saken.

– Ja, det ble bestemt at jeg skulle ha permisjon, men etter hvert fikk jeg i alle fall noe støtte fra den nå nye enhetslederen, skriver Finnset i en mail til Virkelig.

Tilbake til start
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) beslutter i juni 08 å oppheve utestengelsen av lege Karlsen, og ut fra foreliggende dokumentasjon finner de at det ikke er grunnlag for å mene at fengselsleder har gjort noe regelstridig. Altså er vi nå rykket helt tilbake til start. Kriminalomsorgen region nord tar vedtaket til etterretning og anmoder om at alle parter bidrar til at ”forholdene kan normaliseres så raskt som mulig”.

Vent litt. Tilbake til normalen? Da forutsetter vel muligens kriminalomsorgen at perioden med syke eller psyke mennesker i Tromsø fengsel er over? Etter dette anmoder lege Karlsen via sin advokat Statens Helsetilsyn og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning om i felleskap å avgjøre hvem som skal innhente nødvendige saksopplysninger og undersøke forholdene det er varslet om. Intet skjer.

Full tillit til Eidissen
Til magasinet Aktuell i januar 2009 sier ekspedisjonssjef Gunnes i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning:

”Vi beklager at Eidissen har fått en merbelastning fordi vi har brukt lang tid i saken. Dessuten er det opplysninger i saken, blant annet beskyldninger fra Karlsen og som KSF ikke finner grunnlag for, som hun skulle hatt tidligere. Vi har full tillit til henne som fengselsleder”.

I samme redaksjonelle sak uttaler Eidissen: ”Helsetjenesten har hatt vanskeligheter med å forholde seg til straffegjennomføringsloven og min avgjørelsesmyndighet, sier hun (Eidissen)(…) Eidissen tolker situasjonen sånn at så lenge anmeldelse ikke foreligger, er Karlsens utspill kun et ønske om å skade henne og kriminalomsorgen. – Karlsen må være innstilt på at jeg kommer til å forfølge saken til veis ende”.

Til justisdepartementet
I januar 2010 skriver Karlsen til justisminister Storberget med en anmodning om at sakene undersøkes. I brevet forteller han at det ikke er foretatt noen forsvarlig vurdering av sakene han har varslet om. Karlsen mener også å kunne påvise at fengselsleder kan ha produsert et dokument med feil dato og faktisk feil innhold. Dette trolig for å legitimere sin beslutning i en sak der en innsatt ble tilbakeført fra psykiatrisk institusjon til fengsel, mot klare medisinfaglige råd.

I februar 2010 anmeldes Eidissen. (Denne saken er nå i retssystemet, og ingen konklusjon foreligger her). Fra å være en tilsynelatende PR-kåt medieyndling som snakker i ingresser, har Karlsen nå blitt svært så balansert og forsiktig. På spørsmål fra Virkelig svarer han slik:

”Dette er en viktig prinsipiell problemstilling. Det er beklagelig at vi må gå til det skritt å politianmelde for å få klarhet i forholdene. Ingen av oss som har undertegnet anmeldelsen er ute etter å ta noen enkeltperson. Anmeldelsen er et nødvendig skritt for å rydde opp i en langvarig konflikt, og for å få fokus på helsetilbud og rettssikkerhet for pasienter i fengsel. Saken dreier seg om 1) Helsetilbud til en svak og sårbar gruppe: pasienter i fengsel. 2) Respekt for medisinskfaglige råd. 3) Legers plikt til å varsle der de mistenker at liv og helse står i fare. Det at vi som enkeltpersoner er nødt til å ta belastningen med å innlevere en politianmeldelse, avslører en systemsvikt i fengselsvesenet. Ingen instans har hittil innhentet medisinske journalnotater, som er nødvendig for å vurdere hvorvidt fengselsledelsens avgjørelser har vært regelstridige eller kriminelle. Vi har tillit til at saken nå blir behandlet på en skikkelig måte av Hordaland politidistrikt, og at vi snart får en endelig og verdig avslutning av denne langvarige disputten”.

Justisministerens konklusjon
Konklusjonen er ikke til å bli klokere av. Justisministeren har fått opplyst fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning at forholdene ved Tromsø fengsel er vurdert, men at det ikke har fremkommet opplysninger som gir grunnlag for videre oppfølgning av saken.

Helsetilsynet konkluderer
Saken er senere tilsynsmessig fulgt opp av Helsetilsynet i Troms, som i brev av 2. juni 2008 konkluderte som følger:

”Helsetilsynet i Troms har fulgt denne saken både i media, og hatt løpende kontakt med de ansvarlige i den kommunale helsetjenesten og lege Kjetil Karlsen som varslet saken i media. Helsetilsynet har ikke funnet grunn til å åpne tilsynssak mot helsetjenesten i denne saken, da vi ikke har holdepunkter for at de helsetjenestene som har vært gitt til de innsatte i fengselet har vært/er uforsvarlige. Saken viser et felt der helselovgivningens bestemmelser og intensjoner kommer i direkte konflikt med straffegjennomføringsloven. De to konkrete sakene lege Kjetil Karlsen har tatt opp illustrerer denne konflikten. Som lokal tilsynsmyndighet for helsetjenestene i fylket er det ikke tillagt oss myndighet å føre tilsyn med de beslutninger som fattes av ansvarlig personell innen kriminalomsorgen”.

Helsetilsynet sentralt finner ikke grunn til videre tilsynsmessig oppfølging ut over det som Helsetilsynet i Troms har gjort.

Ikke varsler
Per Ivar Vangstad i Kriminalomsorgen region nord svarer på Virkeligs henvendelse angående saken:

– Kriminalomsorgen region nord anser ikke Kjetil Karlsen som en varsler i denne saken. Kjetil Karlsen har sendt flere brev knyttet til konkrete saker, som jeg ikke kan kommentere idet disse omhandler navngitte innsatte, og jeg er underlagt taushetsplikt. Sakene er grundig gjennomgått av kriminalomsorgen på lokalt, regionalt og sentralt nivå, uten at det er funnet grunn til å kritisere ledelsen ved Tromsø fengsel. Sakene anses avsluttet fra vår side, forteller Vangstad til Gatemagasinet Virkelig i en epost.

Leger blir forbannet
28 leger med overlege Gilbert i spissen, anmelder den daværende ledelsen i Tromsø fengsel inn til Riksadvokaten i februar i år. Gilbert sier til VG 29/3-2010:

”Det er helt uhørt. Hvor ellers i samfunnet aksepterer vi noe sånt. En arbeidsgiver som river i stykker en sykmelding, vil ikke kunne slippe unna. (…) Innsatte må være sikret at legens råd blir fulgt. Hvis ikke, får de en tilleggstraff. Den som overprøver en leges vurdering av suicidalrisiko, skal kunne vise til en medisinsk kompetanse som er relativt formidabel”.

Gilbert er trolig noe ironisk på slutten her, men er som vanlig en svært tydelig stemme i jungelen av utydelighet og ansvarsfraskrivelse. Gilbert og Karlsen har noe til felles. I sin tydelighet ser det tilsynelatende ut som de ikke høster spesielt stor popularitet hos myndigheter generelt. Det går opp for meg at Kjetil Karlsen og Pernille Sørensen også har fellestrekk. Pernille er en bråkete, upopulær fange. Karlsen er en bråkete lege. Begge behandles deretter av fengselssystemet.

Andre artikler i serien:

Hovedartikkel fengselshelse: Hvem har ansvaret for Pernille Sørensens død?

Pernille Sørensen f. 20.06.74 – d. 06.04.05.
Legen vs. fengselsledelsen
Intervju med fengselslege Kjetil Karlsen
Intervju med tidligere fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen

Pernille Sørensens soning: -Det måtte gå galt

Fengselskonflikten: straff viktigere enn liv og helse?

Last ned tema-nummeret  som en PDF (1,1 Mb)

Alle  artikler på BergeLiv.no om varslersaken ved Tromsø fengsel

Tags: , , , , ,

Category: Varslersak Tromsø fengsel

Leave a Reply