Alle allmennleger kan gi livreddende behandling til heroinavhengige. På dagen.

Sprøytebruk: Når pasienten ikke finner vener, settes sprøyte direkte i muskel. Betennelser må ofte tømmes kirurgisk noe operasjonsarrene viser. Bildet er tatt på et norsk allmennlegekontor. Denne pasienten, en mor med voksne barn og barnebarn, ble nektet erstatningsmedisin av LAR-nemnda og fastlege.
I aldersgruppen 15 – 44 år er overdosedødsfall tredje hyppigste dødsårsak.* Sprøytebruk hos narkomane koster liv. Den neste sprøyta med opioider kan medføre alvorlige komplikasjoner eller død. Pasienter med skadelig opioidbruk skal vurderes som øyeblikkelig hjelp. For å forhindre neste injeksjon kan alle allmennleger:
a) starte behandling med erstatningsmedisin (det kalles “Substitusjonsbehandling utenfor LAR” eller
b) legge pasienten inn på sykehusavdeling som har akutt-funksjon for pasienter med skadelig opioidbruk.
Erstatningsmedisin bør tilbys innen 6 timer etter at pasienten har tatt kontakt helsevesenet. Hensyn til liv og helse tilsier det.
Nedtrapping er IKKE medisinsk behandling, men en prosess. Nedtrapping har høy tibakefall-frekvens og høy dødelighet. Nedtrapping kan tilbys pasienter som er både a) høyt motiverte og b) har vært stabile i behandling med erstatningsmedisin over tid. Tvungen nedtrapping er farlig. En norsk studie (Kornør, Ali, Waal) viser 22 ganger økt dødelighet ved tvungen nedtrappin etter et halvt år stabil med erstatningsmedisin.
De fleste heroinavhengige i Norge bruker sprøyte. Sprøytebruk er uforutsigbart og farlig. Ingen vet om den neste sprøyta medfører alvorlig komplikasjon og død. Legen må hjelpe pasienten straks å stanse sprøytebruk. Pasienten må få skadereduserende og potensielt livreddende behandling med erstatningsmedisin innen 6 timer – mer presist: før neste injeksjon som kan være fatal. De heroinavhengige som ikke bruker sprøyter og som ønsker hjelp, må også få behandling som forebyggende tiltak.
Legen kan starte behandling med erstatningsmedisin på dagen,
Er pasienten i en kaotisk Les mer…


Psykiater Rune Tore Strøm ved “Rusakuttmottaket” Aker Sykehus (Oslo Universitetsssykehus) lot Sølvy sitte 5 timer på et kontor i tiltagende abstinensplager uten oppfølging. Kl. 15, en halv time før stengetid slår han kontra: “Sølvy kan få 80 mg metadon. I morgen”. Hun må imidlertid forlate sykehuset. Overlegen mener at 18 timer med ytterligere heroin-abstinens får hun takle på egenhånd i hospits-sengen. Faglig begrunnelse mangler. Beroligende kommer ikke på tale (“Slikt gjør vi ikke her”), selv om bråstans kan gi alvorlige epileptiske anfall.
“Terje N”s mor fant tilfedigvis ut fredag ettermiddag (dag11) at LAR ble innvilget (dag 9). Det var for sent til å kontakte fastlegen før helgen. PÅ grunn av dårlige erfaringer med AAN valgte “Terje N” ikke å oppsøke legevakten som kunne lagt ham inn.
“Terje N” og hans mor venter. Venter på den foreløbig ukjente legen som vil gi livreddende erstatningsmedisin. I ventetiden kan man gi støttende kommentarer nendenfor eller delta i Facebookgruppen:
“Terje N” og hans mor henvendte seg til Sinsenklinikken for akutthjelp for 4 døgn siden . Først idag får pasienten møte lege. “Terje N” og hans mor sitter i to timer på Sinsenklinikken i dag og venter på fastlegen .Hun forteller at fastlege Olav Karstad ber dem skru av mobiltelefonene for hindre lydopptak av
“Legevaktslege” har stilt noen gode og kritiske spørsmål nedenfor om heroinister med ukontrollert injeksjonsadferd skal defineres som øyeblikkelig hjelp. Hans/hennes innlegg har jeg valgt å løfte frem til en egen bloggpost fordi jeg anser denne dialogen til å røre ved kjernen av problemstillingen. Innleggene fortjener gjennomarbeidede svar som jeg publiserer på onsdag.











