Det gleder meg at du har fått medisiner og at livsgleden er tilbake! Det har du fått til fordi du har holdt ut i alle år. Jeg arbeider for at oppstartstiden kortes ned fra år til 6 timer.

Du er velkomment til å dele dine erfaringer om LAR og fremfor alt hvordan du har klart å få det livet du liker å leve.

Med vennlig hilsen
Joe Siri Ekgren

Skadelig opioidbruk er tredje hyppigste dødsårsak i hele aldersgruppen 15-44 år. Når man injiserer opioider kan den neste injeksjon av stoff medføre alvorlige komplikasjoner eller dør. Dette er derfor en øyeblikkelig hjelp situasjon. Din lege kan starte behandling allerede i dag, først og fremst med Subutex, men også morfin depot-tabletter kan anvendes. Hvis legen ikke har anledning eller kompetanse til å starte behandling, kan du legges inn på sykehuset for behandling med erstatningsmedisin. For mer informasjon:

http://bergeliv.no/2008/12/17/alle-heroinavhengige-kan-fa-behandling-i-dag/

Ta gjerne kontakt hvis du ønsker bistand for å oppnå behandling gjennom din lege.

Med vennlig hilsen
Joe Siri Ekgren

jeg har nå prøvd i ca 1 og en halv mån å få vente medsiner for som rusvernkonsulenten sier så er eg inne i lar i januar.vet ikke om eg orker det for jeg har det tøft.jeg søkte første gang i mai 2010,men har nå søkt på ny og som jeg hører kommer eg inn i lar.jeg har en kone som går på metadon,som hun får under oppsyn av hjemmesykepleier.Hva skal jeg gjøre for jeg trenger NÅ ventemedesin og hva skal eg gjøre med legen som er helt ukomputent når det gjelder dette.HJELP!!!!!!!!!!for jeg henger i en tynn tynn tråd.

MVH:F.C

hadde jeg ikke fått de rådene han har gitt meg og hva jeg som pasient har krav på hadde jeg ennå stått i kø. takk fra hele mitt hjerte for at du bruker din fritid på å hjelpe folk. LAR har jo hverken samvittighet eller kompetente leger, jeg har ihvertfall ikke møtt noen. legg ned lar og la fastlegene som kjenner sine pasienter overta. det hadde helse norge tjent inn mye penger på. å gå rundt med kaffekoppen i hånden kan alle og er det faktisk noen som vet hva alle de ansatte der fktisk gjør på en arbeidsdag når det tar ett år før du får hjelp. den pakistanske overlegen som jobber der er den første som burde se seg om etter et annet yrke.

 takk gud at vi har slike som dr. ekrem

når de skal overkjøre fastleger som har kjent pasienten i ca 20 år er det rene galskapen. de sitter på sin høye hest og har ikke skjønt at det faktisk er mennesker som de skal hjelpe. de er så arogante at de snakker nedlatende om fastlegene foran pasienten. når det kun er leger med en annen kulturbakgrunn som skal avgjøre din skjebne og som nesten ikke forstår norsk er det grunn til at noen griper inn. det skal da ikke ta to timer å skrive en sykemelding på 3 forsøk og jeg trodde leger visste at arbeidsgiver ikke skal vite diagnosen.

til han pakistanske gnomen som er overlege på lar, sover du godt om natta når du vet hvor mange liv du har vært med på å ta. jeg takker min fastlege at jeg faktisk lever ett normalt i dag,for han krøp ikke for gnomen på lar.

Beklager at jeg ikke fikk fulgt opp ditt innlegg før nå. Din beskrivelse er rystende lesning og er ganske fjernt fra den medisinske hverdag. Mitt råd er å kontakte

1. pasientombudet i ditt fylke, samt
2. Norsk Pasientforening,
3. Gatejuristen og
4. Forening for Human Narkotikapolitikk.

Helsetilsynet lokalt bruker LAR som sakkyndige. Helsetilsynet lokalt er derfor ute av stand til å føre tilsyn og kontrollere virksomheten. Kunne du legge ut lenker til Facebook grupper og andre ressurser som kan bidra til nødvendige forandringer. Pasientene trenger å organisere seg for å få gjennomslag. En «Havarikommisjon» hadde vært godt å ha.

Alt godt,
Joe

Jeg kjenner ikke hele historien. Det du beskriver er en pasient som i 28 år er vellykket behandlet med morfin-tabletter. Nå akter LAR å tvinge pasienten over på et annet medikament. Dette medikamentet, metadon, har flere bivirkninger og større fare for hjerterytmeforstyrrelser enn morfin tabletter.

Slik jeg forstår det ønsker fastlegen gi behandling med morfin tabletter. Legene nektes veiledning om dette, fordi LAR fraråder det kategorisk. Fastlegene har ingen steder å henvise pasienten. Denne mangelen på poliklinikker og akuttbehandling har noen av oss tatt opp i brev til Helse Sør-Øst.

Kan noen følge din bekjent til pasientombudet for å levere klage? Din bekjent bør dokumentere alt som skjer, og sørge for juridisk bistand. Helsetilsynet er tilnærmet ute av stand til å føre tilsyn med LAR. Hva tror du din fastlege trenger for å kunne få bistand fra LAR-legene? Hvis samarbeidet med LAR ikke lykkes kan brudd på pasientrettigheter, helsepersonell-loven og muligens menneskerettighets loven berettige at din bekjent går til sivilt søksmål mot Oslo Universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Det er en lang og tung prosess, og det kan bli kostbart. Gatejuristen kan kanskje gi råd?

Noen velger å flytte fra Norge til Danmark for å få behandling.

Uansett, det gjelder å holde fokus på løsninger. Pasienter med kunnskapsrike og sindige ledsagere behandles bedre. Send meg gjerne en privat e-post for jeg vil gjerne bidra til at feil og overgrep blir eksponert for en «havarikommisjon». Vi må sette pasienten i sentrum og erkjenne når vi begår feil for så å forbedre behandlingen for alle.

Igjen, send gjerne en e-post til meg på jse@bergeliv.no. Jeg håper dette er til hjelp.

Med vennlig hilsen
Joe Siri Ekgren

Og noe av det værste Lar Midt påsto at det ikke var angst jeg led av , men rus-sug sa di..Så kampen med å bli trodd var fryktelig, så jeg måtte få en innleggelse for å få bevis på at det var angst, å ikke rus- sug… Til slutt ble alt så vondt og angstanfallene så sterke, at jeg måtte på legevakt. Der fikk t ikke jeg falt ut i rus i denne peridenjeg 2 sobril, og det fjernet anfallet etter noen min. Gikk flere runder med fastlegen min, han ville hjelpe meg men Berit Nordstrand nektet han å skrive ut sobril til meg.. Legen min var også til slutt så redd for mitt liv, at han ringte psyk for å få meg inn noe som også skulle vise seg å være vanskelig. At jeg ikke falt tilbake i det gammle livet, det skjønner jeg ikke selv idag. Jeg har blitt tråkket på å nedverdiget så fra Lar Midt, at jeg finner ikke ord. Historien er så mye lengre å mere komplisert men å få det ned på papiret er ikke lett..

Og slik har jeg som ikke har noen sprekk blitt behandlet, jeg tør ikke tenke på di som går på en sprekk nei grøss å gru… Så nå har jeg klart livet på godt og vondt i over 10 år, men blir ikke Berit Nordstrand fjernet fra jobben vet jeg ikke om jeg klarer stort mere..Og når jeg sier ifra , får jeg bare høre » vi bare manipulerer «….Så kjære noen som vil hjelpe oss, få vekk ledelsen ved Lar Midt….

Jeg gikk på subutex ca ett år og tålte det rett og slett ikke, ikke alle reagerer likedan på medisiner som alle vet. I møte med lar uten fastlege ble jeg helt overkjørt og fikk beskjed av lar legen at om jeg ikke ville ha den medesinen jeg ikke tålte fikk jeg ikke noe hjelp. Jeg har måtte ha kjøpt medaton illegalt og når jeg ikke har fått tak i det måtte ha tydd til heroin. Jeg kan ikke forstå at det skal vært så vanskelig for ett voksent menneske som har det bra og kan leve ett normalt menneske ikke kan få metadon.

Jeg mener at det har gått prestisje i saken på lar øst. Jeg  har heldigvis fått en fastlege som har tatt meg på alvår og gir meg dolkontin mens han slåss videre for at jeg skal på metadon. Jeg må også heldigvis si at jeg ikke lengre tilhører lar øst noe jeg er meget glad for. Jeg har ingenting posetivt å si om den plassen og den arogante pakistanske legen som har møtt meg med så lite forståelse at jeg ikke kan skjønne at han i det hele tatt jobber med mennesker i en slik livssituasjon som en rusmisbruker er i.

At noen leger kan ha en slik makt å til og med kan håne fastleger som tar sine pasienter på alvår og har kjent til de i mange år. Så skal liksom en overlege på lar som kanskje bruker 15 min på deg ha makt til og bestemme om du omentrent skal leve eller dø. Slik føler jeg behandlet og sikkert mange med meg. En skal huske på at ikke alle har de ressurser til å slåss med lar for sine rettigheter og ender opp tilbake på gata. Jeg håper at mange leger vil se på den makt de utøver på lar og hvor lite de har til overs for fastleger.

Saken min er nå til behandlig og jeg har nå venta på at mølla skal rulle videre i ca 6 mnd som føles som år for meg. Kunne ikke reise i min mors begravelse for jeg ikke hadde medesiner til å holde meg frisk.
Dette er bare en del av hva jeg har opplevd med lar og jeg tenker med gru på alle som må slåss for sine rettigheter og gir opp under veis.
Annete

Som barn i slike oppvekstforhold kan man ikke bare si at dette må noen andre ordne for så å gå hjem til kjøttkakene – jeg måtte forholde meg til virkeligheten der og da, finne ett system i det og navigere i forhold til det. Noe jeg og har gjort, ofte til manges forundring.

Det er og endel av grunnen til at jeg ikke hverken er lege, politi, fengselsbetjent eller tar andre former for hjelper- eller vokter-yrker i denne kulturen; selv om både vilje og intensjoner kan være på topp synes utdanningen å være *altfor* dårlig, særlig hos vokterne. Sviket er nok gammelt og starter nok helt på toppen, men jeg tror det først og fremst består av en ego-forsvarsbasert uvilje mot å lære noe nytt, særlig noe på ett annet språk eller fra en annen kultur, noe utenifra, noe Bradshaws bok også forklarer det psykologiske grunnlaget for. «The quick and dirty»-fix er å fjerne slike folk fra å ha slikt ansvar og få inn nye, men så lenge de holder budsjettene ser vel ikke «øvrigheta» noe behov for det heller. «Øvrigheta» er jo også mennesker, med sine historier og ditto ego-baserte og irrasjonelle psykiske sperrer mot å ta ansvar. Jeg mener de og må byttes ut med sunnere mennesker, og lurer på hvor mange til som må dø før folk flest ser det.

Internett gjør det heldivis (men og ubehageligvis) raskere tydeligere. – Sett i forhold til de ressurser og den kunnskap vi har eller kan skaffe skjer det mye som er stor skam i dette lille landet vårt. Både skyld og skam er hver for seg sterke nok følelser til å forvrenge virkeligheten (slik som forelskelse) og sammen forsterker de hverandre. Jeg tror skyld og skam for det som har skjedd og skjer hindrer ansvarlige i å åpne seg og ville lære noe nytt, hvis det ikke kommer fra deres egne autoriteter, noe det altså foreløpig ikke gjør. Og jeg tror kunnskap og bevissthet om skyld og skam (skyld er og behandlet i boken jeg viser til) er en både farbar og ansvarlig vei ut av dette uføret, derfor maser jeg om boken jeg har oversatt. Med kunnskapen derfra i bakhodet mener jeg det blir lettere både å navigere i eget liv (ble det for meg) og lettere å sette sammen sunnere organisasjonsledelser i både store og små sammenhenger. (for med fortsatt ubevissthet og manglende kunnskap vil dette forverres ytterligere, uansett hvor mye penger man hodeløst kaster på problemet (kanskje på grunn av det))
-
Heldigvis finnes det både journalister og leger som rager høyere enn å bli stanset av slike ubevisste sperrer i seg selv, denne historien vitner om flere, de er lyset og heltene her – helhjertet takk til dem for deres arbeide fra meg!
mvh.
—
* Boken heter «Healing the shame that binds you», er skrevet av en Texaner ved navn John Bradshaw og, hvis interessert, kan lastes ned herfra; http://www.bgeeworld.com/skam/index.html