Innspill

  1. 17 desember 2008 @ 17:21 | #1

    Hei Joe! Tusen takk for denne informasjonen! Jeg har skrevet det ut og skal ta det med til legen om min sønn igjen blir motivert til behandling.

    Vennlig hilsen
    Anne Kristin Røsegg de Voogd
    Narkomanes Pårørende

  2. Joe
    17 desember 2008 @ 20:27 | #2

    @Anne Kristin: Ta gjerne kontakt med Berge Liv når det skjer, vi jobber med å etablere støttegrupper som kan gi medisinsk-faglig og juridisk bistand.

  3. 18 desember 2008 @ 00:36 | #3

    Hei igjen Joe! Jeg tar kontakt om det skjer endringer i min sønns motivasjon. Hadde han fått medisinsk behandling i ventetiden (fra han begynte med LAR søknaden til han ble godkjent, noe som tok nesten 1 år) så hadde kan kanskje ikke mistet motivasjonen.

    Du gjør en kjempejobb Joe! Etablering av støttegrupper er noe jeg har veldig tro på! Ikke glem å ta vare på deg selv og dine midt i alt.

    Hilsen Anne Kristin

  4. 18 desember 2008 @ 01:09 | #4

    En slags gjør det selv-guide i hvordan man får erstatningsmedisin? – Smart!

    Den hadde passet rett inn i en A4-sticker (brettet 2 ganger) og den hadde vært fin som opplysningsfilm på Youtube o.l.

  5. Hanne Schwartz
    18 desember 2008 @ 01:26 | #5

    Dette er flott Joe!
    Tenker å skrive ut dette og vise det til noen leger her, det er mange som nok er svært betenkte over å skrive ut medisiner til narkomane.
    Ser at du her spesifikt snakker om heroinavhengige, de trenger all den hjelp de kan få.
    Hva med andre narkomane som bruker f.eks amfetamin, piller(fortrinsvis benzo) og hva det nå må være de kommer over? De lever også et ganske utrygt liv med denne vanvittige sammenblandingen, det går stadig vekk galt med dissse også.
    Mange av de har svært liten kontroll over sitt inntak av illegale rusmidler.
    Du gjør en utrolig innsats på dette feltet!

    Med vennlig hilsen Hanne

  6. Anne S
    18 desember 2008 @ 01:34 | #6

    godkveld,å tusen takk for svaret fra deg,… [ se annen side]
    Det med gatejuristen har vi tro på,så vi kjører inn til trondheim imorgen,torsdag,for å leite opp han.
    Også har hun legetime på fredag19.12.,da blir jeg med henne og vi tar med oss dette skrivet så får han lese det,legen hennes er bare ung,nyutdannet så han har ingen erfaring med slike tilfeller,men hører blindt på ruskuratorene i kommunen å gjør som de sier…..og da handler det mye om «trynefaktor»her [på et lite sted] hvor alle kjenner alle,vet du..
    Men vi prøver,og du skal få høre hvordan det går…
    takker igjen for hjelpa,

    hilsen
    Anne S

  7. memo
    18 desember 2008 @ 10:59 | #7

    Flott Joe,

    Jeg vet at egen erfaring at det er vanskelig å klare å finne en lege som er villig til å hjelpe, mange er blitt kasta ut av legekontorer, osv…
    Leger tørr rett og slett ikke hjelpe. Tørr eller vil ikke.
    Og pasienten vet ikke helt hvordan en skal gå fram.

    Her gir du en slags forklaring på hva man faktisk har rettighter innen i dag, og hvordan en best kan bruke disse rettighetene.
    Tror nok at det er mange leger som ikke vet om dette skrivet, som åpner mange mulighter til å hjelpe uten å være redd for myndighetene. Det er jo helt vanlig at hver lege har sin narkoman, (skrevet veldig på spissen) og vil da ikke ta til seg flere.
    Jeg føler selv at jeg har en lege som virkelig er MIN lege.

    Jeg fikk medisinsk hjelp av denne legen når jeg virkelig trengte det.
    Litt under slagordet: ærlighet, tillitt, samarbeid og atter ærlighet.
    Og det å få både medisin så jeg fungerte og ansvar på samme tid, det gjorde masse med meg som menneske. Dette for å påpeke hvor utrolig vikig individualitet er.

    Jeg kunne ha skrevet masse mer, men gir meg ift denne saken.

    Du har gitt både leger og pasienter masse viktig informasjon, og det er bare å håpe at det hjelper så mange som mulig.

    Alt godt, memo

  8. admin
    18 desember 2008 @ 11:43 | #8

    @Anne Kristin: Takk for hyggelig tilbakemelding. Lykke til!

    @Knut Ø: Takk for to glimrende idéer!

    Hanne Schwartz: Hva med andre narkomane som bruker f.eks amfetamin, piller(fortrinsvis benzo) og hva det nå må være de kommer over? De lever også et ganske utrygt liv med denne vanvittige sammenblandingen, det går stadig vekk galt med dissse også. Mange av de har svært liten kontroll over sitt inntak av illegale rusmidler.

    @Hanne Schwartz: Sideforbruk av andre stoffer kan man ta tak i når opioidavhengige pasienter stabiliseres. Daglig overvåket inntak betyr at pasienten også kan starte på langsiktig nedtrapping av beroligende, benzodiazepiner, – samtidig som man gir psykoterapi f.eks. kognitiv adferdsterapi for angst og posttraumatisk stress lidelser. Side bruk av amfetamin må håndteres av spesialist, men det kan ikke forhindre behandling av en opioid-dominert avhengighet på daglig basis slik jeg ser der.

    @Anne S: Ikke forvent mirakler. Vær rolig. Notér flittig. Få legen med på laget. «Jeg forstår dette er vanskelig, doktor». Jeg har sendt deg navnet på en psykiater og LAR-lege som er god på poliklinisk behandling.

    NB! Send fax med bloggutskrift og evt veileder dag, slik at legen kan få tid til å forberede seg.  Det er opplagt at det trengs veiledning for allmennleger nå. Norsk Elektronisk Legehåndbok er kontaktet for at de skal oppdatere sin iinformasjon om opioidavhengighet. Igjen unngå konfrontasjon, vær vennlig og bestemt på hva dere ønsker. Bli med pas. inn til konsultasjon hvis hun ønsker. Husk, hvis dere ikke får det til på fredag så er mandag en ny dag. Hvis hun ikke får behandling, og dere velger å tenke over neste steg: dokumentér skriftlig all kontakt med illegale miljø og ta bilder av alle injeksjoner, slik at overlast kan dokumenteres i retten. Jeg håper det ikke blir nødvendig og at dere får legen til å forstå at han kan henvise som øyeblikkelig hjelp til Vestmo eller Lade. Der kan et nytt problem oppstå hvis de ikke gir substitusjonsbehandling. Lurt å avklare det med Regionalt Helseforetak, Helse Midt, ved Reidar Hole. Hell og lykke!

    @memo: Takk for at du vil dele dine erfaringer! Det du skriver viser så tydelig at lege og pasient er helt avhengig av et gjensidig tillitsforhold. Når legen er tydelig på at man ikke kan stanse behandling fordi pasienten viser symptomer på sin sykdom, er det lett for pasienten å være ærlig slik at fokus kan bli på måloppnåelse innen livskvalitet. Urinprøver har lite med livskvalitet å gjøre, men er et nyttig verktøy for å få tilbake sertifikat for eksempel.

    Med vennlig hilsen
    Joe Siri Ekgren

  9. Hanne Schwartz
    18 desember 2008 @ 18:09 | #9

    Hei igjen Joe!
    Ser at jeg nok ikke var helt tydelig i mitt spørsmål…
    Jeg tenker på narkomane som ikke bruker heroin,  altså ikke sidemisbruk av tidligere nevnte stoffer.
    Min sønn har vært heldig i så måte, hans lege valgte å gi han legal medisin i ventetid på behandling.
    Tror et slikt valg sitter utrolig langt inne hos mange av dine kollegaer.

    Vennlig hilsen Hanne

  10. Lise-Lotte
    20 desember 2008 @ 23:42 | #10

    Takk for ditt engasjement Joe. Når får du din egen forskrivningsrett tilbake?
    Synes det er ille at leger som har gjort jobben sin som jo er å redde liv skal miste sin forskrivningsrett.

    Lise-Lotte

  11. admin
    22 desember 2008 @ 16:06 | #11

    @Hanne: Utredning og behandling av ADHD er nok en utfordring for norsk psykiatri som skal kan bakke opp allmennleger med faglig funderte råd.

    @Lise-Lotte: Det har ikke noe for seg for meg å søke om å få tilbake forskrivningsretten da jeg ville fortsette å gi pasienter behandling, og Helsetilsynet vil da ta fra meg retten til å praktisere som lege.

  12. Lise-Lotte
    22 desember 2008 @ 22:20 | #12

    4 uker på dolcotin i dag. Kun en sprekk på heorin, ikke noe cannabis, alkohol. Sprekken på heroin var mislykket og fristet ikke tilgjentagelse. Pårørende medisinerer så slipper han å passere alle fristelser. Jeg har fått en ny sønn, reflektert og moden. Kan det være så enkelt, men samtidig så vanskelig.

    Han søker Lar, men hva om han får avslag, skal vi tilbake til dette helvete hvor han skal bo i et høl, han kan ikke ha kontakt med familien.

    Jeg kjenner på angsten, da jeg nå har fått kjenne på det normale igjen. Selv forteller han om en 25 år gammer kompis som har søkt Lar 2 ganger med avslag. Denne kompisen har til og med foreldre som begge er narkomane. Hvor nådeløse er disse folkene som sitter å bestemmer?
     

  13. admin
    26 desember 2008 @ 16:33 | #13

    @Lise-Lotte: Ja, det kan være så enkelt. Allmennlegene Dagfinn Haarr og Harald Andersen har vist at Dolcontin kan være trygg og god behandling for heroinavhengige pasienter. De som avgjør innvilging av LAR- behandling sitter langt unna pasienten. Det muliggjør overgrep og feilbehandling.

  14. memo
    27 desember 2008 @ 12:17 | #14

    Hei Lise-Lotte, jeg lurer på en ting.

    Som jeg skriver et annet sted, sendte LAR (den gang MiO) ut skriv til leger hvor de anbefalte på det sterkeste at de ikke hjalp pasienter som var skrevet ut, venta på plass, osv….
    Hvorfor har jeg aldri funnet svaret på, men jeg tenker at det har noe med egenrådig monopol å gjøre…
    Takk og pris fantes det leger den gang som turde å hjelpe pasienter i vanskelig situasjon med Dolcontin, og takk og pris finnes de enda.
    Du sier at din sønn har søkt LAR. Har han snakket med legen ift et evnt avslag? Vil han fortsette å få Dolcontin?
    Det du forteller viser sååå tydelig at dette er medisinen for han. Han har endra tankegang mm.

    Og jeg sier som jeg har sagt så mange ganger før:
    Jeg hadde ikke nølt et sekund om Dolcontin hadde vært et LAR medikament…

    Etter så mange år med Metadon, føler jeg at jeg kjenner Dolcontin ift kropp og sjel så mye bedre enn Metadonen.
    Ikke minst, går det an å trappe seg ned…
    Stå på Lise-Lotte, og hils din sønn så mye. Det er så flott å lese det du skriver, og jeg er så enig i at Dolcontin er en medisin som kanskje burde vært vurdert i mange flere situasjoner innen ruspolitikken.
    Jeg håper din sønn får med seg sin lege på at han fremdeles vil få Dolcontin om det skulle komme et LAR avslag. (bank i bordet).
    Ønsker dere alt godt, memo.

  15. Lise-Lotte
    27 desember 2008 @ 17:29 | #15

    Takk for flott tilbakemelding Memo. Verken jeg eller min sønn har erfaring med Lar-medisiner. Subutex(one) og Metadon, så han har jo ikke noe å sammenligne med. Et uhell gjorde at legen har valgt å skrive ut dolcotin. Dette er hovedårsaken, men jeg ser ikke vekk fra at han hadde fått dette uansett.

    Tidspunktet var gustig nå av grunner jeg ikke kan komme inn på her. Søknad til Lar er enda ikke sendt, men på vei fra sosialkontoret.

    For meg som mor har det vært svært interresant å se utviklingen hans på denne medisinenen. Må legge til at jeg har overhode ingen erfaring med morfin fra før. Min sønn har vært så langt nede at han trolig hadde solgt bestemora si for selvmedisinering.

    Han har ikke kunnet bo hjemme, da han stjeler alt av verdi, tømmer huset for alt som heter alkohol om vi hadde noe, ryddet ikke opp sprøyter eller brukerutstyr etter seg osv.
    Nå fungerer dette veldig greit. Han har ikke engang vist noe interesse for alkohol så langt.

    På en ganske lav dose med dolcotin 60mg pr. dag har han endret oppførsel vesentlig og det er kanskje dette jeg er mest overrasket over.

    Han mener allikevel at når han skal ut å fungere i dagliglivet med jobb/skole/sosialt liv vil han trenge en større dosering.

    Om legen kommer til å holde frem medisineringen tror jeg er avhengig av sønnen min sin utvikling med hensyn til sidemisbruk vil jeg tro. Av vesentlig betyding er trolig også at jeg har påtatt med å medisinere han, noe som jo også er en tillitserklæring fra legen til meg.

    Dette gjør at han unngår alle fristelser som følger med å reise til byen hver dag.

    Det jeg er mest redd for nå er at den lave kvoten legen skriver ut, skal medføre at han får avslag i Lar. Trolig vil Lar mene at han kan klare seg uten medisin (det kan han ikke) har hatt to tilbakefall etter institusjonsbehandling uten medisiner.

    Han ser likevel for seg en fremtid uten medisiner, men trenger medisiner for å stable livet på beina igjen.

    Kjære Joe

    Lurer på om du kan svare meg på disse spørsmålene.

    Vil den lave doseringen føre til avslag i Lar? Må han ut på kjøret nok en runde pga. dette?

    Har fastlegen lov å holde tilbake opplysninger om medisineringen i denne perioden, så han kan late som han har vært skikkelig på kjøret frem mot Lar?

    Hva kan han nå gjøre for å slippe en ny runde på kjøret? Årene går og mulighetene for innpass i arbeidslivet svinner. Han har fullført videregående skole, og har også 2 år i arbeidslivet, de siste 3 årene har han vært uten jobb Han fyller ikke 25 år før i 2009.

    Hva kan vi gjøre?

    Lise-Lotte

    Lise-Lotte

  16. memo
    28 desember 2008 @ 10:13 | #16

    Hei Lise-Lotte,

    Jeg synes sønnen din er veldig lav dosert. Har dere tatt opp dette med legen? Det er jo helt klart tydelig at dette er medisinen for han.
    Har han selv ytret at han synes at det er litt lite?
    Spiser han Dolcontinen sin? Noe jeg håper han gjør, da de vil ha full effekt, i motsetning til å innta det intravenøst.

    Uansett, synes jeg det er helt fantastisk at han har forandret adferd slik han har gjort, spesielt siden du er helt sikker på at han hadde solgt bestemora si’ for en friskemelding.

    Hva med å ta opp med legen at han øker litt??
    Din sønn er ung, og om litt mer Morfin sulfat kan hjelpe han til å stabble seg på beina, er ingenting bedre enn det.
    Og i motsetning til for eksempel Metadon, vil han sikkert trenge litt mer også etterhvert. Og da er vi inne på sidemisbruk, noe jeg håper for deg/dere ikke skjer.

    Om en såpass lav dose kan føre til avslag i LAR, aner jeg ikke, men jeg er sikker på at Joe kommer tilbake med svar til deg.
    Jeg regner med at det også vil komme av hva han kan presentere av papirer, ol ift rusmisbruk.
    Men ift ny runde på kjøret, er jo ikke dette sikkert om legen er såpass forståelsesfull at han fortsetter å skrive ut Dolcontin tross et avslag i LAR.
    Uansett, medisin gjennom lege eller LAR, går dette først og fremst på viljen til å gjøre noe med livet sitt. Flott å høre at han ser for seg en rusfri fremtid 🙂

    Og til slutt, så utrolig bra at du er en engasjert mamma og at du er medisin-sjefen!

    Ønsker deg og dine en rolig romjulstid.

    Alt godt, memo

  17. Lise-Lotte
    28 desember 2008 @ 10:46 | #17

    Takk for informativt svar memo. Jeg er klar over at dette er en lav dosering, den holder nå da han som sagt har en kneskade som uansett ville ført til sykemelding og måtte holde seg i ro i denne perioden. Som du selv sier vil han nok trenge mer senere når han skal ut å fungere sosialt, dette må vi komme tilbake til når dette skjer.

    Jeg vil anta at min sønns utvikling med hensyn til sidemisbruk,vilje til å gripe fatt i livet vil avgjøre om han får fortsette med medisinen sin, evnt. trappe opp. Det er jo en leges oppgave å redde liv samt medvirke til helbredelse. Det er vel egentlig bare snakk om sunn fornuft.

    Kontakten med lege har foregått primært via meg, da vi ikke har villet utsette han for fristelser i denne perioden, dette er han selv enig i. I tillegg har ikke legen pålagt han å ta urinprøver noe han sparer mye penger på, da urinprøver er dyrt og ikke går på egenandelskort før man er kommet i ventekø.

    For vårt vedkommende har det vært ideelt at vi som pårørende medisinerer, men en av grunnene er at han ikke er agressiv og vanskelig. Om han blir det kan vi ikke gjøre dette.

    Takk for ros for at jeg er engasjert. Min anbefaling er også at mange flere pårørende virkelig setter seg inn i denne problematikken. Det er egentlig fordommer og kunnskapsløshet som gjør at mange er redde.

    Tror mange vil bli overrasket over å oppdage at narkomane slett ikke er så farlige som mange tror. Jeg har tro på at en alminneliggjøring av narkomani som sykdom og utslettelse av narkomane som subkultur vil løse problemet. (Grupperinger av narkomane) gjør folk redd, hver for seg er det ganske Ok.
    En fortsatt god jul til deg og dine også.

    Lise-Lotte

  18. Lise-Lotte
    28 desember 2008 @ 15:26 | #18

    Hei igjen Memo. Så at du spurte om sønnen min injiserte det. Det gjør han ikke, tar det i tablettform. Jeg kan ikke tillate injisering når han bor her så det er ikke aktuelt.
    Lise-Lotte

  19. 29 desember 2008 @ 03:52 | #19

    Hei Joe

    Jeg er mektig glad for ditt engasjement og initiativ, og at du som fagperson kjemper for dette er en kjempestyrke. At opiatavhengige skal måtte slite, kjempe og – dessverre – med stor sannsynlighet ikke nå igjennom, for å få livsviktig medisin på primærnivå er både ufattelig og trist.

    Jeg har sagt det før og sier det igjen: i andre medisinske tilfeller legger vi vår lit til legene og legger våre liv i deres hender, mens man som opiatavhengig opplever at allmennleger skal nektes/ presses til å la være å gi livreddende hjelp. Hvor er logikken?

    Leger har lang medisinsk utdannelse og er ofte den som kjenner den rusavhengige best, og også den som treffer brukeren først når denne oppsøker hjelp. Hvorfor skal man ikke kunne stole på legers vurderingsevne på dette feltet, når man ikke bare stoler på – men legger all sin lit til – leger til å hjelpe alle andre livstruende mennesker?! Hvorfor skal ikke leger få aksept for å handle etter sin faglige kunnskap og yrkesfaglige etikk?

    Så snart man er innefor LARs system – om man er så heldig å komme inn og lever hele veien fra man søker hjelp, gjennom søknadsprosess og ventetid på oppstart – da er plutselig medisinsk hjelp fullt akseptert og i tillegg sett på som eneste adekvate hjelp til disse brukerne. Her er med andre ord et unaturlig og ikke-medisinsk skille i rehabiliterings- og tverrfaglighetsdelen som følger med LAR.

    Det er overordnet å få på plass øyeblikkelig hjelp med buprenorfin!

    Du hører nok fra meg igjen…

  20. admin
    29 desember 2008 @ 05:06 | #20

    @Lise-Lotte:

    Vil den lave doseringen føre til avslag i Lar? Må han ut på kjøret nok en runde pga. dette?

    Den lave doseringen burde ikke føre til avslag i LAR.

    Har fastlegen lov å holde tilbake opplysninger om medisineringen i denne perioden, så han kan late som han har vært skikkelig på kjøret frem mot Lar?

    Interessant spørsmål. Fastlegen bestemmer hva som er relevant informasjon ved henvisning til LAR. Pasienten kan be om at informasjon ikke blir sendt videre. Jeg tviler på at fastlegen vil være med på å [Edit:«lure» holde tilbake informasjon fra] LAR. Spørsmålet ditt viser hvordan rigide byråkratiske krav tvinger pasienter til å fokusere på og fremheve egen elendighet for å få behandling.

    Hva kan han nå gjøre for å slippe en ny runde på kjøret? Årene går og mulighetene for innpass i arbeidslivet svinner. Han har fullført videregående skole, og har også 2 år i arbeidslivet, de siste 3 årene har han vært uten jobb Han fyller ikke 25 år før i 2009.

    Din sønns fastlege har vurdert at erstatningsmedisin er nødvendig, og skulle LAR nekte pasienten behandling har dere og legen noen muligheter som jeg har skissert i innlegget øverst. Fastlegen er nå din sønns viktigste alliert for å få behandling med erstatningsmedisin. Flere pasienter bruker nå advokat, gatejuristen og noen få går så langt at de tar opp samtaler med LAR på diktafon/mobil for å samle dokumentasjon om hvordan pasienter og fastleger møtes av spesialisthelsetjenesten.

    Det er verdifullt at du deler dine erfaringer for å få din sønn i behandling; det vil bane vei for andre. Lykke til!

  21. Lise-Lotte
    29 desember 2008 @ 19:18 | #21

    Takk for informativt svar Joe. Jeg mener jo selvfølgelig ikke at legen skal lure Lar-systemet. Men lurte mer på om fastlegen hadde lov å holde tilbake denne type opplysning. (Er ikke tatt opp med fastlege enda) Eller sagt på en annen måte plikt til å opplyse om dette. Men det har jeg jo fått svar på nå.

    Grunnen til at jeg spurte om den lave doseringen vil føre til avslag, er at jeg har snakket med en pasient som klarte å kvalifisere seg til behandling i Lar, i den lange perioden som gikk mens søknadsprosessen pågikk klarte han å trappe ned til et minimum, og brukte tiden på å motivere seg selv.

    Når han kom inn i Lar, viste det seg at doseringene på Subutex var så høye at han ble ruset på subutex. Han ønsket ikke å ta så store kvoter, men ettersom jeg forsto var han nødt til det.
    Høres helt sprøtt ut på meg hvis det er riktig. Kan jo også være noe av forklaringen på at det siver ut overkuddsmedisin på det illegale markedet.

    Desto mer jeg setter meg inn i dette,desto sprøere synes jeg det er. Jeg kjenner til endel såkalt «finere narkomane» Det vil si at de har fått utskrevet morfin eller valium pga. smerter eller nerver. For mange blir dette langtidsbehandling.

    Hvorfor må ikke de søke seg inn i Lar-regimet?  Hvordan kan det ha seg at en lege kan skrive ut morfin til smertepasienter men ikke narkomane som har smerter?

    Jeg spør sikkert dumt,men for en utenforstående som prøver å sette seg inn i dette virker dette helt merkelig.

  22. Lise-Lotte
    29 desember 2008 @ 19:32 | #22

    Takker deg også for dine råd ang. å ta opp samtaler med lar-systemet på diktafon, det vil han nok gjøre når han kommer så langt. Advokat kan også bli aktuelt.

    Verken min sønn eller jeg vil be legen om noe som setter forskrivningsretten til legen i fare, det vil gå ut over mange andre.
    Lise-Lotte

  23. admin
    30 desember 2008 @ 06:38 | #23

    @Lise-Lotte:

    Desto mer jeg setter meg inn i dette,desto sprøere synes jeg det er. Jeg kjenner til endel såkalt “finere narkomane” Det vil si at de har fått utskrevet morfin eller valium pga. smerter eller nerver. For mange blir dette langtidsbehandling.

    Hvorfor må ikke de søke seg inn i Lar-regimet?

    Godt spørsmål. Forskjells-behandlingen skjer kanskje fordi leger skiller mellom verdig trengende «pasienter» og ikke-verdige trengende «misbrukere»? «Pasienter» får behandling, «misbrukere» impliserer at vedkommende egentlig ikke  trenger behandling. Leger som ikke behandler begrunner det med utsagn som:

    «De har valgt det selv, de vet om risikoene», «det er slik de lever» – det samme kan man si om personer som beveger seg i trafikken, men leger unnlater ikke å behandle trafikk-skadede av den grunn. Det samme gjelder for andre sykdommer knyttet til livsstil.

    «De kan slutte når som helst» – hvilket er sant, men ikke særlig relevant.Det er ikke vanskelig å hjelpe pasienter til å slutte å bruke stimulerende midler, utfordringen er hvordan hindre at de begynner igjen. Situasjonen for mange av pasientene er sammenlignbart med å være i en fangeleir – en fangeleir som de kan forlate når som helst, men fordi leiren ligger i en ødemark ender de fleste tibake i leiren. Jeg synes det er påfallende hvordan «hjelpepersonell» og «besøkende» i leiren ofte bytter rolle til «vokter».

    Hvordan kan det ha seg at en lege kan skrive ut morfin til smertepasienter men ikke narkomane som har smerter?

    Antagelig fordi legen av frykt eller avsky har trådt ut av legerollen når det gjelder smerte-pasienten som i tillegg har en avhengighets-sykdom.

    Angående opptak av samtaler: jeg opplyser om hva andre pasienter gjør uten å anbefale eller fraråde. Mitt råd er å være så åpen som mulig. Et åpent opptak av en samtale kan være oppdragende for alle parter. Samtidig så bruker media skjult opptak for å dokumentere lovbrudd og overgrep. En jurist vil kunne hjelpe med styrker og svakheter ved forskjellige strategier. Lykke til!

  24. memo
    30 desember 2008 @ 11:11 | #24

    Hei Lise-Lotte,

    Du stiller mange gode spørsmål!
    Og det er supert at sønnen din spiser Dolcontin, da virker det som det skal og er ment som. Håper han fortsetter med det, det er en depot pille, og den vil miste den mente langvarige virkningen ved injisering.
    Du skriver på forum at din sønn har fått Dolcontin for smerter pga skade i beinet, først og fremst for å dempe abstinenser. Da vet legen at din sønn er misbruker, men ikke at dere tenker LAR. Siden du skriver at han trenger medisinering for å stable seg på beina ift arbeidsliv, mm, har dere tenkt å spørre legen om han kan fortsette å skrive ut Dolcontin fremfor LAR? Jeg tenker på dette siden han responderer så utrolig bra på det, og siden han også er så ung. LAR er i mange tilfeller ment som livslang medisinering (misforstå meg rett, ikke for alle), og kan muligens forlenge din sønns narkokarriere (tenk, vi har karrierer 🙂 ), da systemet er så rigid at han vil måtte møte opp daglig, Uprøver, møte andre, osv…    
    Med Dolcontin, vil han ha legen å forholde seg til (og deg) og ikke et rigid system som kan kreve så mye av han ift overfornevnte ting, at han kanskje ikke vil ha anledning til å jobbe før det har gått lang tid. Og ikke minst at han blir møkka lei av daglige oppmøter, urinprøver flere ganger i uka, folk rundt en (som kanskje er på helt andre ståsteder i livet enn han selv), sanksjoner for ærlighet, osv. !
    Om dere snakker med legen om dette og han sier seg villig til å hjelpe med en litt større dose over 1-2 år, vet sønnen din helt klart hva han har å forholde seg til, og da slippe det rigide LAR systemet. Vet ikke hvor dere holder til, men det høres helt klart ikke ut som Oslo… Du skriver mange steder at dere ikke har noe å sammenligne med i forhold til Metadon/Subutex, men rus er utelukket med de stoffene, så om han er ute etter det, er det noe han bare kan glemme. Han blir frisk, og slik du har beskrevet det Lise-Lotte, virker Dolcontin helt som den skal på din sønn. At hans ”rusadferd” har forandret seg til de grader er jo helt fantastisk, så foreløpig, vil jeg si at det er medisinen han bør satse på. Personlig tviler jeg på at LAR medisiner vil ha noe bedre effekt.
    Jeg vet av erfaring at samarbeid, ærlighet og ansvar mellom lege og pasient kan gjøre utrolig mye med et menneske! Man skal aldri undervurdere følelsen av at noen har tro på en, og ikke minst gir en ansvar og at man kan være ærlig tilbake – uten å bli fratatt medisinen sin… Føler en i tillegg at legen gir en ansvar, kan det nesten skje mirakler.
    Jeg tenker rett og slett på å snu argumentet om at det er lettere å komme inn i LAR, jo mer elendighet man har opplevd…  Noe som absolutt stemmer.
    Jeg husker veldig godt at vi snakket masse om akkurat dette da prøveprosjektet kom, og det var jo selvsagt mange som ikke engang fikk sjansen…   
    Jo mer elendighet, jo lettere med LAR.
    Og det er fryktelig tragisk. Det er tydelig at du er redd for at han ikke har opplevd bunnen i bøtta, og at han derfor ikke vil kvalifisere til LAR. Tragisk, men hva med å forsøke å bruke hans lege, som allerede har åpnet døren på gløtt for vedlikeholdsmedisin?
    Anbefaler ift dette en bok som heter MetadonMakt, skrevet av Evy Frantzen.
    Bare noen tanker på formiddagen.
    Jeg håper du skjønner hva jeg mener Lise-Lotte (ser at jeg kan misforstås flere steder), og jeg ønsker dere all lykke til!!
    Alt godt, memo
     
     

  25. Lise-Lotte
    30 desember 2008 @ 21:11 | #25

    Takk for svar nok engang. Vi holder til i Norges nest største by. Det ideelle hadde selvfølgelig vært å fortsette på denne måten med dolcotin, men jeg er selvfølgelig ikke sikker på hvor lenge legen vil ta sjansen på det uten at han har fått en dato til inntak i Lar.
    Det er jo mange hensyn og ta, og ikke alle er like modig som Ekgren. Legen vet om at han er opiatavhengig, men på nåværende tidspunkt er medisinen skrevet ut for at han skal holde seg i ro pga. kneskaden. Et liv som gatenarkoman er ikke å anbefale når man har en kneskade som skal helbredes.

    Man kan kalle det hell i uhellet. Legen vet om at det skal sendes søknad til Lar, det skal sendes fra sosialkontoret når alle etater har sendt sin dokumentasjon. Gud vet når det blir, kan gå vinter og vår. Legen har selv sendt sin anbefaling til sosialkontoret om inntak i Lar.

    Ikke uventet var han en av de første som svarte. Men de kommunale etatene jobber jo ikke særlig fort. Kanskje tvert imot om man ikke purrer på skjer det ingenting.

    Så en telefon til sosialkuratoren pr. uke hører med, men det er skjelden hun er tilgjengelig, men han får i det minste overbrakt beksjed. Sånn glemmer de nå ikke at han eksisterer ihvertfall.

    Min sønn har nok nådd bunnen i bøtta for lenge siden. 3 alvorlige overdoser og nesten 2 års salg av gateblader for å slippe kriminalitet. 2 mislykkede institusjonsforsøk, men det er desverre sånn at han ikke fikser dette kaoset og angsten som kommer når alle medisiner tas fra han, og da rømmer han. Så institusjonsoppholdene har ikke vart mer enn ca. 2 mnd pr. gang og dette er det som kan føre til avslaget. I tillegg er han ikke fylt 25 år.
    Kvalifiseringskravet i Lar ihvertfall her på Vestlandet er som du antyder at man skal være 40 år gammel, dødssyk, og mulighetene for tilbakeføring til arbeidslivet slutt.
    Ironisk nok krever etter som jeg forstår Lar at man skal prøve å komme inn i arbeidslivet når man er ødelagt.

    Noen klarer sikkert det også, men det er jo ikke vanskelig å forstå at resultatene i Lar er dårlig når gjennomsnittsalderen er 40 år. Man trenger jo ikke engang ha kunnskap på rus for å forstå at det er problematisk for en som har vært på kjøret i 15-25 år og komme tilbake til en normal tilværelse. Dette er jo bare sunn logikk.

    Jeg ville tippe at Lar hadde hatt mye bedre resultater om opiatavhengige hadde fått slippe til tidligere. Men hele hjelpeapparatet inkludert Lar driver jo med oppdragelse av rusavhengige. Virker det? Det er det jeg begynner å lure på? Henger vel igjen etter før opiatbrukere fikk pasientrettigheter, og var regnet som et adferdsproblem i hovedsak.
    Jeg skulle selvfølgelig ønske han kunne fortsette på denne måten, og kanskje om Ekgren & Co får gjennomslag for medisinering hos fastlege lar det seg gjøre.
    2009 vil vise hva som skjer.
    Og til slutt, hjertlig takk for svar av deg og Jo
    Lise-Lotte
     

  26. admin
    4 januar 2009 @ 00:07 | #26

    @Liselotte:

    Jeg ville tippe at Lar hadde hatt mye bedre resultater om opiatavhengige hadde fått slippe til tidligere.

    Jeg er enig med deg i din antagelse. Erstatningsmedisin umiddelbart ville reddet liv og det er åpenbart pasientene ville hatt et mye bedre utgangspunkt  for evt. rehabilitering psykisk, fysisk, økonomisk og sosialt.

    Men hele hjelpeapparatet inkludert Lar driver jo med oppdragelse av rusavhengige. Virker det?

    LAR er et eksperiment der man bruker livreddende medisiner som belønning for adferdsendring. Pasienter som ikke tilpasser seg adferdskrav i LAR straffes med eksklusjon fra LAR, en straff med 200% til 1000% økt dødelighet.

    -om Ekgren & Co får gjennomslag for medisinering hos fastlege

    Jeg tror det hovedsaklig blir pasienter og pårørende som må gjøre dette nybrottsarbeide og ta overgrep til retten på menneskerettighetsgrunnlag. Denne bloggen trenger å legges om noe for å kunne følge flere pasienter og deres støttegrupper over tid, slik at suksesser og tilbakeslag medfører oppdatering av en standard handlingsplan for pasienten.

  27. Lise-Lotte
    25 januar 2009 @ 20:35 | #27

    Hei igjen

    Noe skjer, og jeg er bekymret. 2 mnd på dolcotin og han begynner å bli rastløs, og det virker som har må opp i dosering. Ved et tilfelle har jeg måttet dele ut en ekstra dose.

    Jeg trodde det gikk å stabilisere på dolcotin, men nå kan det se ut som han må øke doseringen, Hva vil skje da, vil han måtte øke opp etterhvert. Lar-søknad er ennå ikke sendt fra sosialkontoret, så det er liten sjanse for at han kommer inn her før til høsten. Pr. tidspunkt 25 ukers ventetid.

    En annen ting jeg har begynt å tenkte på i det siste er at sliter ikke disse medisinene på leveren på samme måte som alkohol. Kan konsekvenser på sikt for Lar-pasienter bli skrumplever?

    Takknemlig for svar.

    Lise-Lotte

  28. admin
    26 januar 2009 @ 02:58 | #28

    Fastlegen til din sønn MÅ sende en henvisning direkte til LAR, uavhengig av sosialkontoret. Takstameteret for LAR – dvs «svar innen 30 virkedager, raskere ved alvorlige tilstander som opioidavhengighet, « – starter når LAR har mottatt henvisning fra lege. Ufullstendig henvisning kan IKKE sendes i returo til legen, men LAR må selv innkalle pasienten til vurdering. Se dette brevet fra Avhengighetsmedisinsk Forening om at allmennlegen står alene med ansvaret til henvisning er sendt.

    Rastløsheten bør han ta opp med sin gode fastlege. Opioider gir en langt mindre belastning på leveren enn alkohol, og risikoen for skrumplever er tilsvarende liten.

    Kanskje vi kan fortsette denne tråden på http://narkoman.org? Lykke til, JSE

  29. Lise-Lotte
    4 februar 2009 @ 20:39 | #29

    «Dersom pasienten antas å fylle kriteriene for legemiddelassistert rehabilitering»

    » Dersom pasienten ikke antas å fylle kriteriene for, eller ikke ønsker
    legemiddelassistert rehabilitering, eller er i en ventesituasjon for vurdering av
    adekvat instans, bør pasienten tilbys en nedtrappingsplan for sin bruk av
    vanedannende legemidler (punkt 4). (Dersom pasienten antas å fylle kriteriene,
    men ikke ønsker hjelp til å søke legemiddelassistert rehabilitering, bør dette
    dokumenteres).»

    Hei Joe

    Jeg trenger å få disse momentene litt mer spesifisert.  Hva er konkret pr. dato kriteriene, jeg hører ofte at unntaksbestemmelsene tas i bruk.

    Punkt 2 Betyr det pasienter som søker behandling uten Lar, og hvilke behandlinger regnes som godkjent.

    Hvor lenge kan en lege skrive ut A-prep. Er det sånn at de søker om 3 mnd. av gangen og kan medisinere i maks 9 mnd.

    Takknemlig for svar

    Lise-Lotte

  30. admin
    4 februar 2009 @ 22:25 | #30

    @Lise-Lotte: LAR-kriteriene
    1) eldre enn 25 år og
    2) minst 10 års fartstid som opioidavhengig [Edit:Kriteriet er endret til 5 års fartstid]
    3) mislykkes i medikamentfri behandling
    savner medisinsk fundament, hvilket Sosial og helsedirektoratet påpeker i brev til Helse og Omsorgsdepartementet våren 2005.  Fint hvis disse kriteriene fravikes.

    Punkt 2 Betyr det pasienter som søker behandling uten Lar, og hvilke behandlinger regnes som godkjent.

    Behandlende lege bestemmer, gjerne etter å ha konferert med LAR.

    En lege kan skrive ut erstatningsmedisin for nedtrappings periode på 3 mnd, som kan forlenges to ganger med nye 3 måneder for en samlet maks. behandlingsvarighet på 9 måneder.

    Håper dette er til hjelp.

  31. Lise-Lotte
    5 februar 2009 @ 10:14 | #31

    Takk for svar. 10 årsfartstid som opiodbruker er ikke riktig. Det er 5 år som gjelder. Egentlig er det unntakskri overteriene som er mest interresant, da det etterhvert er mange under 25 år som kommer inn under dette.

    I fjor var det minst 16 overdoseofre i Bergen. 80% av de var under 25 år. Det er derfor interresant å vite hvilke kriterier man kan argumentere med når det gjelder de som ikke kommer inn under denne gruppen.

    Det samme gjelder egentlig 5 årsgrensen. Hvordan kan man egentlig vite hvor mange år en pasient har brukt heorin.

    5 år, 10 ganger pr. år ?????
    1 år 6 brukerdoser pr. dag????

    For å si det sånn, disse kriteriene faller på sin egen urimelighet.

    Er man så lur, at man klarer å finansiere misbruket ved videresalg av rusmidler (umoralsk)
    har man f.eks dårlig dokumentasjon.

    Er man så dum at man stjeler blir man tatt av politiet hele tiden, og har mye dokumentasjon.

    Noe synsing som jeg ikke forventer svar av deg på.

    Høres samfunnsmessig ulønnsomt ut og lite forbyggende at de som klarer å finansiere misbruket sitt av videresalg uten å blir tatt, ikke fyller kriteriene, men trolig drar mange med seg ikke kommer inn under Lar.

    Premiering med Lar, etter hvor mange politisaker/overdoser man har. Det er så ulogisk alt dette. Det er heller ikke alle som klarer institusjonsbehandling. Flere jeg har snakket med sier de har det bedre i fengsel enn på institusjon.

    Er ikke også dette er tankekors.

    Maks 9 mnd, da kan jeg raskt regne ut at min egen sønn vil måtte ut igjen på kjøret en periode før han får innvilget Lar.

    Takket være sosialkontor/Lar vil aldri dette være på plass innen 6 mnd som er igjen av hans tid.

    Finnes det noen som helst logikk i dette systemet?

    Lise-Lotte
     

  32. admin
    5 februar 2009 @ 12:33 | #32

    Takk for gode innspill, Lise-Lotte!

    Lise-Lotte skrev: 10 årsfartstid som opiodbruker er ikke riktig. Det er 5 år som gjelder.

    Du har helt rett, nåværende kriterier krever 5 års fartstid. De gamle reglene sa 10 år. Uansett har ikke kriteriet noe medisinsk støtte. Fremtidsutsiktene blir ikke bedre jo lenger man går uten behandling.

    Egentlig er det unntakskriteriene som er mest interresant, da det etterhvert er mange under 25 år som kommer inn under dette.

    Unntak bestemmes skjønnsmessig.

    I fjor var det minst 16 overdoseofre i Bergen. 80% av de var under 25 år. Det er derfor interresant å vite hvilke kriterier man kan argumentere med når det gjelder de som ikke kommer inn under denne gruppen.

    De under 25 har fulle pasientrettigheter og har rett til kjent behandling med livreddende erstatningsmedisin.

    Det samme gjelder egentlig 5 årsgrensen. Hvordan kan man egentlig vite hvor mange år en pasient har brukt heorin.

    I mange tilfelle kan det være vanskelig å dokumentere varigheten av heroinbruk f.eks. hvis pasienten har, som du sier, har klart å holde bruk skult og unngått lovens lange arm.

    5 år, 10 ganger pr. år ????? 1 år 6 brukerdoser pr. dag???? For å si det sånn, disse kriteriene faller på sin egen urimelighet.

    Det finnes klare definisjoner på heroinavhengighet i diagnosesystemene ICD-10 og DSM-IV. Mitt syn er at man bør starte behandling innen 6 timer etter at pasienten har kontaktet lege. Kan hende vil det gi noe overbehandling, men daglig utlevert buprenorfin og overvåket inntak er ikke akkurat en sovepute.

    Økonomi er viktig som du er inne på. En rapport fra Agderforsk har vist at at man sparer 300-500 000,- pr pas. som er i behandling.

    Premiering med Lar, etter hvor mange politisaker/overdoser man har. Det er så ulogisk alt dette. Det er heller ikke alle som klarer institusjonsbehandling. Flere jeg har snakket med sier de har det bedre i fengsel enn på institusjon.

    Individuelt tilpasset behandling er helt essensielt. Opioidavhengige pasienter er en mangeartet gruppe.

    Maks 9 mnd, da kan jeg raskt regne ut at min egen sønn vil måtte ut igjen på kjøret en periode før han får innvilget Lar.

    Legen din må henvise DIREKTE til LAR, uavhengige av sosialkontoret. Det har han full anledning til. Har han gjort det? Taksameteret går for LAR som da må kalle inn pasienten til undersøkelse innen 30 virkedager, og raskere ved alvorlige tilstander som opioidbruk jo er.

    Finnes det noen som helst logikk i dette systemet?

    Logikken er der. Det er kunnskap, profesjonalitet, fleksibilitet og omsorg som ofte mangler i LAR. Slik blir det jo lenger borte man er fra pasienten. Vi, pasienter, pårørende, helsepersonell og engasjerte kjemper en borgerrettighetskamp, og den er vi i ferd med å vinne. I går fikk 7. pasient behandling med erstatningsmedisin innen 6 timer!

    Med vennlig hilsen
    Joe Siri Ekgren

  33. Eric Wilting
    20 mars 2009 @ 22:13 | #33

    Dette var matnyttig info! Skal gjøre informasjonen tilgjengelig på mine arbeidssteder, og spørre om å gjøre det synlig på legekontor i Bamble og Porsgrunn.  Har lyst til å spørre om det er  mye fokusering på rehabilitering, og at vanlig habilitering blir glemt av ulike årsaker. Og, om en kan trekke en paralell innen andre fagområder innen helsearbeid (Psykisk helsearbeid), så mener jeg at en oppnår gode langsiktige resultater når en i tidlig behandling fokuserer på habilitering. Ofte må en jo også akseptere at det blir kun habilitering, men at «bare» dette også har ført til en bedre livskvalitet for patienten. Takk for ditt engasjement i saken. mvh
     

  34. Vårunn
    31 oktober 2009 @ 01:30 | #34

    Legevaktsle: Å skrive ut Subutex til narkomane er ø-hjelp.Du kan vri og vrenge på dette med at de ikke følger et strengt behandlingsregime o.l men så lenge behandlingtilbud/avrrusning har så lang ventetid som som det har må de jo få ø-hjelp et sted i mellomtiden,Kall det gjerne et slags lappverk men  når alternativet er heroin er det vel ingen tvil om hva som er det riktige å gjøre.
    AAN  er en AKUTTinstitusjon og  her legger du skylden på Joe for at han gir pasienten skuffelser .
    Forventninger,håp om forandringerav en bedre hverdag er det han gir pasienter og deres pårørende.
    Skuffelsen er det AAN og enkelte leger som står for.

    Hvordan har du det forresten med deg selv når du vet at hver gang du aviser en pasient som trenger subutex,går ut og tar et skudd heroin med kanskje følgende overdose.
    Har du det bra?

  35. Legevaktslegen
    1 november 2009 @ 11:24 | #35

    Joe, forestill deg at du en solfylt søndag formiddag etter en god natts søvn tusler ut for å hente dagens avis. Forsiden lyser mot deg: Subutex til alle heroinmisbrukere! Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen vil gå inn for lov som gir heroinavhengige krav på opioidet buprenorfin innen 6 timer.
    Eller hva om det isteden står: Må gå etter heroinskandale! Under overskriften er det bilde av to overleger fra AAN og to overleger fra LAR. Og med mindre skrift står det: Må stå til ansvar for 4 heroindødsfall denne helga.
    Forestill deg så en helt annen situasjonen: Om en måneds tid får du en telefon fra moren til Terje N. Hun forteller at han har klart det, han har klart å slutte på heroin, og det uten hjelp av noen medisiner!
    Hvilke av de tre situasjonene gav deg den følelsesmessig sterkest positive reaksjonen?
     

  36. Per Johan
    2 november 2009 @ 15:45 | #36

    @legevaktslege
    Det spørsmålet du her stiller blir litt dumt synes jeg, «ALLE» mener selvfølgelig at det beste alternativet av de du skisserer er at det går bra uten medikamenter!
    Du kan heller vri på spørsmålet, hva er det verste alternativet? Det må jo være at enda 4 personer døde i helga, eller hva? Hvis du kan si deg enig i det, så kom opp med en løsning så det ikke skjer igjen! For det er nettopp dettte som er realiteten, folk dør mens de venter i frustrasjon på hjelp.
    Selv om en total medikamentfri framtid er det beste alternativet, er det ikke dermed sagt at det er realistisk?! Tror du vi sitter og drømmer o å havne i en situasjon der vi er avhengig av medikamenter resten av livet? Nei, det gjør vi selvfølgelig ikke, men noen av oss klarer ikke å leve et «normalt liv uten. personlig mener jeg det ikke er noen balanse mellom følelsesliv og inntellekt i det hele tatt når jeg er uten medisiner, føles som jeg går i et vakuum rett og slett. Når manhar brukt medikamenter i 20-30 år så er det for veldig mange en urealistisk, og uoppnåelig plan å leve et liv uten medisin. Man kan være ødelagt av mye soning (for det gjør noe med deg etterhvert), og masse andre opplevelser man har hatt i tilegg til selve misbruket.
    Selvfølgelig finnes det mange ressurssterke misbrukere, men hva med alle de som ikke er i den kategorien?  Skal vi begynne med sortering av mennesker? Det mener jeg er prøvd før, av Hitler.

  37. Legevaktslegen
    2 november 2009 @ 22:02 | #37

    Jeg ser at den tredje situasjonen er litt dårlig lagt frem, siden den inneholder to typer informasjon: a. Terje N har klart å slutte med heroin. b. Han klarte det uten medikamenter. b. burde absolutt strykes. Hensikten min med å skissere tre forskjellige situasjoner, var å finne ut hva som er det overordnede målet til Joe:
    1. Å fremme sitt politiske standpunkt. («Heroinavhengige pasienter må få akutt…»)
    2. Å vinne kampen mot AAN og LAR.
    3. Å hjelpe hvert enkeltindivid ved å lytte til dem og hjelpe dem til å gjøre det som de selv ønsker.
    Grunnen til at jeg stiller disse spørsmålene, er at slik jeg har forstått det, kontaktet Joe TV2 før han hadde forsikret seg (både ved å unnlate å spørre direkte og ved å lytte varsomt til Terje Ns signaler) om at Terje N virkelig ønsket å være involvert i et mediascenario. Jeg må derfor mistenke at for Joe er punkt 1 viktigere enn punkt 3, og at Terje N i dette tilfellet i minst like stor grad var et middel som et mål. Som lege må man aldri la pasienten være et middel! Jeg må også mistenke at punkt 2 er viktigere for Joe enn punkt 3 av følgende grunn: Ved å trenge seg inn på AAN på den måten han gjorde, kom personen Terje N i skyggen av Joe.

  38. Per Johan
    2 november 2009 @ 23:10 | #38

    @legevaktslegen
    Vil bare si takk for den oppklaringen du kom med her 😉 Ble litt provosert over scenarioet du skisserte.
    Resten skal jeg avstå å kommentere da jeg ikke vet hvordan Joe tenker. Men bare det at han selv har skrevet ut medisiner viser vel at han er interessert i å hjelpe individet?

  39. 19 april 2010 @ 08:28 | #39

    har brukt metadon i ca 9 år og har hatt meget god og livreddende hjelp av den og arbeid ved siden av .desverre er jeg nå arbeidsledig og få ny jobb som metadon bruker er ikke lett,så jeg har trappet ned fra 145ml til 50ml og vil fortsette til jeg er på 0ml bli ferdig med avhengighet og Lar.Det begynner og merkes fysisk at jeg trapper ned med 5ml hver 3 dag .psykisk er jeg meget bra men hva gjør jeg når kroppen blir dårligere og dårligere etter .Lar har ikke noe nedtrappingsplan!! og henviser til subutex / Plaster.men det er da antagonist eller?

  40. christina
    9 januar 2012 @ 14:42 | #40

    Vil bare si at jeg har sliti med store rusproblemer i 10 år med 7 innleggelser bak meg.Trodde aldri jeg skulle klare å komme meg ut av det,å få livet jeg så veldig ønsket meg.Nå har jeg hvert rusfri et år takket være Lar behandling.Føler for første gang på mange år at gleden over å lever har kommet tilbake.Nå har jeg resten av livet foran meg

    • admin
      9 januar 2012 @ 14:53 | #41

      Hei Christina,

      Det gleder meg at du har fått medisiner og at livsgleden er tilbake! Det har du fått til fordi du har holdt ut i alle år. Jeg arbeider for at oppstartstiden kortes ned fra år til 6 timer.

      Du er velkomment til å dele dine erfaringer om LAR og fremfor alt hvordan du har klart å få det livet du liker å leve.

      Med vennlig hilsen
      Joe Siri Ekgren

  1. 26 desember 2008 @ 16:09 | #1
  2. 8 januar 2009 @ 12:54 | #2
  3. 10 januar 2009 @ 03:48 | #3
  4. 23 januar 2009 @ 12:32 | #4
  5. 29 januar 2009 @ 05:14 | #5
  6. 12 februar 2009 @ 14:43 | #6
  7. 26 februar 2009 @ 13:56 | #7
  8. 26 februar 2009 @ 13:56 | #8
  9. 5 juli 2009 @ 17:04 | #9
  10. 12 juli 2009 @ 16:38 | #10