Arkiv

  1. 14 november 2008 @ 01:38 | #1

    Hei Joe!
    Jeg vil først få si at jeg er mektig imponert over det personlige engasjementet du viser i din omsorg for narkomane pasienter. Hadde bare fler skjønt hva dette handler om og ikke minst brydd seg om å gjøre noe for å bedre levevilkårene for denne gruppen så ville overdose-statistikken vært en helt annen.

    Jeg ser det som en drøm for fremtiden det du skisserer om akutt behandling med buprenorfin innen 6 timer.

    Narkomane og vi pårørende ikke minst,lever i år etter år i en situasjon der en time kan føles så langt som et år imellom.
    Jeg fatter derfor ikke at politikerne kan velge bort de beste løsningene på den måten de har gjort så lenge nå.
    Når de i tillegg vet at Oslo er omtalt som Europas overdose-hovedstad i en dokumentarfilm på National Geographic opptil flere ganger de siste månedene så bør de da se signal-effekten på utlandet om de ikke bryr seg om hva som skjer de narkomane.
    Ansiktet utad er jo som regel så viktig for politikere. Hvordan kan de da bare av den grunn tillate det som skjer?

    Men – selvfølgelig – for oss mødre og fedre så er det først og fremst hensynet til våre barn vi tenker på. Hvorfor skal de i verste fall som vår sønn nå i siste runde gå i desperat venting på behandling over en umenneskelig lang tid. Han startet prosessen med reinntak til LAR sensommeren 2007 da ruskonsulent startet jobben. 2 avslag fulgte fra LAR (noe vi tror er en hevnakt pga klage i forhold til rutiner rundt forrige utskriving). Siste instans hos fylkeslegen ga fullt medhold i rett til LAR, men med krave om metadon i institusjon (langtidsbehandling). Dette på tross av at det i en annen del av vedtaket sto at han ser ut til å ha dårlig utbytte av institusjons-behandling. Vi var imidlertid altfor slitne av motgang og krig MOT hjelpe-apparatet til å kjøre den kampen. Dette svaret kom tidlig på januar 2008. Han fikk behandlings-garanti innen den 31.08.08. Så startet prosessen med å finne en institusjon (fra vår side som alltid gjør det meste av jobben – som ruskonsulenten sier hun har det jo så travelt), der det kunne være en sjanse for at det kunne gå bra i forhold til opplegg. Plass ble valgt, jeg hadde direkte kontakt med leder som sa at om søknaden kom raskt ville han få gjesteplass der på sensommeren i 2008. Beskjed ble bragt til ruskonsulent og Rusbehandling Midt-Norge. Tida gikk, plutselig kom det brev med avslag om plass. Jeg ringte i sjokk til leder som lett irritert svarte han ikke hadde noe valg, brevet var sendt til feil instans, og var havnet blant de ordinære søknadene der det var ventetid på opptil 16 mnd tror jeg det var. Etter mye om og men fikk han forklart meg hvor feilen lå, og jeg måtte på nytt ringe ruskonsulent og Rusbehandling Midt-Norge og be de sende søknad på korrekt måte. Sukk . . . Jeg en mor – det er mange roller å fylle. Og populær blir en ikke av å hele tida ligge et hestehode foran og vite mer enn de som jobber med dette. Det har vi sannelig fått erfare. Tida gikk, og det kom bekreftelse på antatt plass den 30.09.08. Nedleggelser av institusjoner har trolig spilt inn sammen med det at flere har holdt ut behandlingen enn før i denne institusjonen. Nytt brev kom – ny dato var foreløpig satt til 13.11.08. Forøvrig min bursdag noe som gjorde det lett å huske.
    Da vi kom med et hjertesukk til ruskonsulent fikk vi høre at hun ikke hadde fått brevet. Hun virket nærmest skeptisk til dette brevet. Men – vi måtte bite tennene sammen.

    I hele denne tida siden påsken 2007 da vår sønn var ut av LAR så var det kun små perioder han hadde legal kvote fra lege, og hver gang altfor liten kvote eller feil medisin noe som førte til sidebruk. Det var plent umulig å få legene til å skjønne at en tung narkoman må ha sin medisin for å fungere, at det handlet om medisinering, ikke rus. . . . All motgangen førte selvsagt til mer rus i fortvilelsen. Nye leger, fra vondt til verre 2 ganger. Trakassering, ydmykelser som bare var grusomme. Selv med foreldre til stede. Uten oss ville trolig selvmord lett blitt resultatet noen ganger.
    Vi begynte å nærme oss november, og plutselig sa vår sønn at ruskonsulenten hadde fått telefon fra institusjonen med beskjed om at dato var utsatt til nyttår 2009 en gang på ubestemt tid men trolig januar/februar . . . . Nå var begeret fullt. Ingen hadde prøvd å gjøre noe i tillegg i forkant, ingen telefoner eller noe. Jeg var i en tilstand av utmattelse, og har til stadighet hatt sammenbrudd og kraftige angst-anfall med besvimelser, krampe, oppkast og diare (noe jeg utredes for men som ser ut til å være psykisk).
    Ruskonsulenten sa at verken hun eller LAR i det hele tatt hadde hørt om datoen 13.11 da de ikke hadde mottatt brev. Hun hadde til og med ringt institusjonen. Merkelig – da jeg ringte leder, som beklaget det som hadde skjedd, så fikk jeg selvsagt bekreftet at dette brevet var sendt både LAR, Rusbehandling Midt-Norge og ruskonsulent. Han var fortvilt som han sa over de håpløse tilstandene, men håpet nyttår ville gi rom for vår sønn. Det med dette brevet bare for å illustrere den frustrasjonen vi føler over å ikke bli tatt for å være troverdige en gang når vi kjemper så desperat for å berge vår sønns liv.

    Vel – der står vi nå i ingenmannsland og har en sønn som snart ikke orker mer. Siste lege virket fantastisk ok i sine holdninger til narkomane pasienter. Sist var noe endret og vi spør oss selv – har noen kommet med formaninger om å ta imot styring av noen over? LAR for eksempel som vi regelrett følte vi har vært i krig med pga den negative posisjonen de inntar til noen av sine brukere?
    Alle sier LAR er profesjonelle – jeg spør – stemmer virkelig det? Forrige lege sa tydelig at overlegen på LAR hadde nektet ham å skrive ut den kvoten han opprinnelig hadde tenkt. Da jeg snakket med overlegen så nektet hun for å ha sagt dette. Neste gang jeg ringte ble jeg regelrett nektet å snakke med henne og fikk beskjed om å snakke med en i ledelsen. Det var ikke jeg interessert i så lenge det er overlegen på LAR legene forholder seg til. Mye skjer i LAR som skremmer meg, kanskje er jeg en idiot som går åpent ut med det, men for vår sønns del ser det ikke ut til å kunne bli verre enn det allerede er dessverre.
    Beklager en eviglang avhandling, Joe, men dette er ståstedet for oss og vår sønn, og vi har omtrent avskrevet vårt liv som kun går til å fylle alle roller for en sønn som dessverre ikke kan ivareta sine egene interesser. Vi har også engasjert advokat på vegne av ham nå. Vi er kun et hår i suppa for det offentlige. Selvom vi gjør jobben til de som er ansatt for å gjøre den.
    Hjertelig takk til deg som stiller opp for de som trenger det mer enn noen.
    Med vennlig hilsen
    Bente K. Eck
    Moderator på Narkomanes Pårørende
    http://www.narkoman.org

  2. admin
    14 november 2008 @ 12:14 | #2

    @Bente Kristine Eck
    Du gjør en fantastisk innsats, Bente! Din sønns historie illustrerer grov feilbehandling.

    Ring meg gjerne på 45 48 80 08 hvis din sønn ønsker substitusjonsmedisin, daglig overvåket inntak, mens han venter på plass. Målet er at han får substitusjonsbehandling innen 6 timer fra han påny tar kontakt med Helsevesenet.

    LAR nekter å la almenlegen gi behandling. Hvis legen gir behandling risikerer han at LAR, sosialkontoret eller apoteket varsler Helsetilsynet. Argumentet for at pasienten ikke skal få behandling i ventetiden er at «det vil svekke motivasjonen for det mer rigide opplegget i LAR». «Dressur» med livreddende medisin. En interessant tanke. Mange pasienter i forskjellige pasientgrupper kunne trenge dressur. Det er imidlertid uetisk og sannsynligvis straffbart å tvinge frem adferdsendring med medisiner som belønning/straff.

  3. 14 november 2008 @ 17:26 | #3

    Tusen takk for en utrolig tilbakemelding Joe, eller utrolig – jeg blir vel egentlig ikke overrasket over noe lengre når det gjelder deg. 🙂

    I den tøffe tida vår sønn har vært gjennom de siste månedene har dessverre masse motivasjon gått tapt. Han er svært desillusjonert over hvilke muligheter han i det hele tatt vil ha innen LAR som han føler vil bruke enhver mulighet til å skvise ham ut om han først får startet. Derfor ønsker han aller helst å få prøvd en medisinsk nedtrapping med innleggelse som et siste forsøk på å bli rusfri. Info han har fått på det er at da vil nedtrappingen starte og utføres ut ifra den legale kvoten han går på som nå er 180 mg dolcontin i døgnet og 20 meg stillnoct (tror jeg). Dette er en liten del av det han bruker, og selv om jeg er redd å skrive dette så offentlig så gjør jeg det likevel. Det er jo galskap om nedtrappingen skal ta utgangspunkt i det han får legalt og ikke det han er avhengig av i forhold til reellt inntak. Slik får han altså heller ikke en mulighet til en nedtrapping/avrusing som faktisk kunne vært en mulighet om han bare ble hørt på en plan som kunne fungere. Dessverre,
    Mulig jeg tar kontakt litt senere, men er faktisk så sliten akkurat nå at jeg prøver å distansere meg litt til vi ser om advokaten klarer å få gjennomslag. Ansvarsgruppemøte er den 26. nov. For sikkerhets skyld har vi meldt oss på en hjelpesending til utlandet den dagen. Vi maktet plutselig ikke å gi avkall på alt annet i og med at vi aldri blir hørt uansett. Men om det går galt på det møtet kommer jeg til å angre på den turen. Da kan alt skje igjen, men – det er jo vårt liv og har vært det i 9 1/2 år. Vi må puste litt imellom selv om det blir sjeldnere og sjeldnere.

    Du har så rett i det du sier om LAR, men hvordan skal vi få fler til å forstå hva det handler om?

    Jeg har lagt link til bloggen din på min VG-blogg som omhandler vår sønns rus-løp hittil, og etter hvert skal bli politisk rettet for kamp-saker når jeg klarer å komme frem til nåtiden. Tar et oppgjør med fortida samtidig. Og bygger nettverk underveis med en tilleggs-blogg som har mer allmenn interesse der.

    Nok en gang – tusen takk til deg.
    God helg!

  4. Joe
    15 november 2008 @ 14:15 | #4

    Flott at din sønn har en lege som tør gi erstatningsmedisin selv om det muligens er lavt dosert. Jeg forstår at dere er ukjørt akkurat nå, og du gjør klokt i å bruke advokat! Advokatforeningens Menneskerettighets-utvalg er visstnok på jakt etter en opplagt sak med avslag på LAR-behandling for å føre den for retten. Gatejuristen (http://www.bymisjon.no/templates/Page____14541.aspx) i Kirkens bymisjon tar også saker. Gatejuristens åpningstider kl. 17-20 på torsdager.

    Vi burde vel lage et nettverk av advokater som arbeider med problemstillingen også, slik at verdifulle erfaringer kan deles til beste for pasientene?

    Et nettverk av engasjerte foreldre som utveksler erfaringer vil kunne få til de forandringer som er nødvendige. Det finnes mange løsninger og det er viktig å finne hva som er felles plattformen mens kryssende synspunkter og filosofier kan fanges opp i forskjellige modeller. Hva tror du? Jeg undres også på hva andre pårørende og pasienter tenker om dette.

    God helg og takk for dine konstruktive idéer!
    Joe

  5. 17 november 2008 @ 22:44 | #5

    Veldig godt å kunne ha deg som rådgiver og støtte Joe. Vi er mange som setter utrolig stor pris på deg på grunn av engasjementet.
    Heldigvis ser jeg nå at vi gjennom nettstedet Narkomanes Pårørende http://www.narkoman.org begynner å knytte til oss nyttig kompetanse fra mange medlemmer som er lei av å godta at Ting tar tid mens barna våre dør.
    Vi har ingen å miste. Selv er jeg lei av å se de organisasjonene som blir satt til å være talsrør for pårørende mens de har altfor dårlige verktøy for å sikre at medlemmenes røst er den som blir fremført i høringer.

    Selv hadde vi god nytte av gatejurist i Trondheim i første innsøking hos LAR-Midt i første innsøkings-runde da vår sønn holdt på å miste plassen pga ruskonsulents sommel med å sende inn ferdig IP tror jeg det var. Bare en tilfeldighet fikk stoppet det at vår sønn mistet plassen pga hennes sommel. Slik skal det ikke være. Det at jeg fant det ut i tide og fikk en gatejurist i Trondheim på banen hjalp den gangen.

    Et nettverk av advokater som arbeider med slike problemstillinger og deler erfaringer høres ut som en drøm. Kom plutselig på at jeg må sende link til sida her til vår sønns advokat. Han har visst også fått noen oppdrag som lærer eller foredragsholder ved høyskolen angående rusfeltet om jeg husker korrekt.

    Det du sier om å finne en felles plattform for oss foreldre tror jeg er viktig og gjennomførbart. De fleste foreldre har jeg inntrykk av er saklige og istand til å diskutere uten å gå til krig for sine standpunkt. Det er akkurat disse som er åpne for diskusjon jeg tror det er flest av – ikke de som roper høyest for kun en enkelt løsning for alle. Derfor tror jeg også at hvis vi jobber med riktige metoder for slike gode og varierte løsninger tilpasset brukernes behov heller enn å rope opp for ensidige svar – da kan vi nå kjempelangt.

    Nok en gang takk til deg Joe. Kommer til å holde kontakten fremover nå som jeg har begynt å besøke sida her jevnt.

    Mvh
    Bente

  6. Joe
    19 november 2008 @ 04:04 | #6

    @Bente Kristine Eck
    Som du sier «Vi har ingen tid å miste». Flott at dere fikk hjelp av en gatejurist i Trondheim. Var vedkommende knyttet til Kirkens bymisjon?

    Ellers skal jeg forsøke å installere e-post varsling når en post kommenteres eller en ny post legges inn, slik at du slipper bomturer til bloggen. (Idéen fikk jeg fra NPs hjemmesider)

    mvh Joe Siri Ekgren

  7. 19 november 2008 @ 10:28 | #7

    Ja Joe, gatejuristen i Trondheim er tilknyttet Kirkens Bymisjon. Flott tiltak.
    Norsk narkopolitikk har møtt veggen. På tide å tenkje nytt? http://www.bymisjon.no/templates/Page____17351.aspx
     
    Kjekt om du får til e-post varsling ved kommentarer ja. For min del klarte jeg nå å legge den RSS til min rusblogg så jeg ser når noe skjer. Kjekt med nyvinninger på den fronten også.
     
    mvh
    Bente

  8. Joe
    20 november 2008 @ 11:40 | #8

    Ja, Gatejuristen er fabelaktig bra! All honnør til deg for å ha linket hit med RSS (jeg har selv ikke begynt å bruke RSS, men det kommer).  Alt godt, Joe

  9. anne s
    16 desember 2008 @ 22:20 | #9

    hei,og tusen millioner takk for at du står på for de med narkomani som sykdom å er deres talerør…..spesielt til de som går å venter på behandling,og som ikke får noe forståelse fra ruskuratorer og fastleger….m.m.

    jeg føler jeg bare må prøve å skrive til deg nå,fordi jeg har ei venninne [i 40 årene] som har fått brev ifra LAR-midt om at hun får bli med der på feb.-09,men for ca.2uker siden mistet hun kvoten hun fikk fra fastlegen sin(4tem.og 2stes.)det var kommunens-ruskurator som tok den avgjørelsen(over hodet på legen,)dem gjør det sånn i små-kommunene….legene tør ikke å si imot «kjerringene i kommun»,det er enklest for dem,ikke skjønner jeg at leger med sin lange,harde utdannelse,skal la oppbrukte vernepleiere bestemme hva de skal gjøre,medisinsk?!men det er en annen sak.

    nå er jeg veldig redd for venninna mi,det er like før jul å greier,og alle vi andre rundt ho er med i LAR-midt,enten på metadon eller subuxone….hun har vært på metadon før,2ganger vist,men 1.gang ble hun kasta ut pga hasj-røyking,noe som okke var noe rart for hun bodde i ei kald brakke på 9kvadrat-2.gang er jeg ikke like sikker på grunn til utkastelsen,men det å var vist hasj-røyking som var grunn…..

    men etter jeg selv begynte på subutex/suboxone for 2år siden,så har hun greid å ikke brukt hasj så mye,for ifjor var hun innlagt på dps,der hun fikk subutex32mg hver dag av psykiater der,men han kom i krangel med LAR-midt og kommunen for det så da ble hun atter en gang sendt til avrusning av sub……Vestmo b.h.s.-1uke-da hun kom hjem etter det fikk hun kvote på stifta,4pr.d.og 2stes….dette gikk veldig og overraskende fint,hun holdt seg sammen med oss gamle vennene som er i regimet(LAR)og hun røyka ikke hasj ,men nå for 1-2mnd siden fokk hun beskjed om at LAR tar henne inn igjen på ny-året,og som det er med mange av oss misbrukere så fikk hun en sprekk på hasj og piller,dette mye for å dope seg ferdig nå før hun skal inn på avrusning etter jul,februar…..
    da tok de søren meg fra henne kvota da….vil de virkelig ta livet av ho ja??hun er en spesiell sak for kommun,for de har hatt ansvar over henne siden hun var 13år…
    å hun har vel kosta dem mye penger….men nå som hun snart er i mål…så tar de det som er viktigst for henne…KVOTA.

    jeg har snakka med ruskuratoren uten hell,og ikveld snakka jeg med […](hun heter det,venninna mi)og hun har det helt jævli….tar ikke tlf lenger nå….

    jeg ringte privatnr til ruskurator. å hun skulle kjøre ut å finne ho no,for legevakta har ringt etter ho,men noe kvote får ho ikke igjen nei.

    hadde jeg fått med meg subutexn min hjem,(noe jeg ikke får fordi jeg ikke tåler suboxone,så jeg får subutex hvis jeg tar under tilsyn,noe jeg har gjort i 2år no),så kunne hun ha fått av dosen min,litt ihvertfall,men dumt å gjøre det å da men hun må holdes i livet til nyåret….
    hadde det bare fantes en lege som kunne ha skrevet ut resept på temgesic til ho,bare en resept på 100stk. f.eks. så hadde hun berga livet til hun skal inn på avrusning….

    hva kan gjøres,jeg er kanskje frekk som skriver alt dette til deg her,men er så fortvila skjønner du,å du virkelig skjønner…

    hilsen
    Anne S […]

  10. admin
    17 desember 2008 @ 23:12 | #10

    @Anne S: Det er en opprørende historie du forteller. Jeg har skrevet et utkast til hva pasienter kan gjøre for å få behandling.

    http://bergeliv.no/alle-heroinavhengige-kan-fa-behandling-i-dag-180

    Helsetilsynet har gitt LAR Vestfold korreks for å ha ekskludert en pasient fra LAR pga cannabis bruk. Erstatningsmedisin i LAR er rettet mot opioidbruk og ikke cannabis/beroligende.

    Jeg håper dette er til hjelp. Ta gjerne kontakt med gatejuristen i Trondheim, pasientombudet og fylkesmannen (Helsetilsynet).

    Med vennlig hilsen
    Joe Siri Ekgren

  11. Lise-Lotte
    13 januar 2009 @ 20:38 | #11

    Hei

    Jeg sitter her og leser dette innlegget. Har ikke sett det før. Kan der virkelig være riktig at ruskonsulent kan nekte lege å medisinere eller er det noe jeg har misforstått.

    Betyr dette at min sønn må holde hemmelig at han har ventekvote for sosialkontoret.

    Taknemlig for svar.

    Lise-Lotte

  12. Joe SE
    14 januar 2009 @ 01:49 | #12

    @Lise-Lotte: Nei, en ruskonsulent har ikke formell medisinsk kompetanse og har ikke anledning til å bestemme hva legen skal skrive ut. Ruskonsulenten har sikkert synspunkter, men det er legen i samråd med pasienten som bestemmer behandling. Legen har taushetsplikt, og bare pasienten kan oppheve den. Pasienter tvinges ofte til å oppheve taushetsplikten i ansvarsgrupper for å få erstatningsmedisin i LAR.

  13. Lise-Lotte
    14 januar 2009 @ 20:38 | #13

    «jeg føler jeg bare må prøve å skrive til deg nå,fordi jeg har ei venninne [i 40 årene] som har fått brev ifra LAR-midt om at hun får bli med der på feb.-09,men for ca.2uker siden mistet hun kvoten hun fikk fra fastlegen sin(4tem.og 2stes.)det var kommunens-ruskurator som tok den avgjørelsen(over hodet på legen,)dem gjør det sånn i små-kommunene….legene tør ikke å si imot “kjerringene i kommun”,det er enklest for dem,ikke skjønner jeg at leger med sin lange,harde utdannelse,skal la oppbrukte vernepleiere bestemme hva de skal gjøre,medisinsk?!men det er en annen sak.»

    Dette skriver Anne i sitt innlegg. Om det du skriver er riktig er jo dette ulovlig. Hvor skal man henvende seg om man opplever noe sånt.
    Jeg har hørt lignende historier før. Blant annet mente kilder i rusmiljøet at da sønnen min i 2007 opplevde denne historien jeg tidligere har lagt ut på bloggen din med Bergensklinikkene at det egentlig var rusonsulent som sto bak. Jeg har egentlig aldri trodd det, men jeg vet at en person i systemet ringte fastlegen og ga han klar melding om ikke å skrive ut medisiner til min sønn. Dette var ikke en Lar-sak.

    For en amatør som meg virker alt dette skummelt, og jeg skulle ønske du kunne svare meg på om sønnen min «bør» holde skjult for ruskonsulenten at han får medisiner.
    Svar meg gjerne privat på mail hvis du ikke vil legge det ut.

    Og hvor skal man egentlig henvende seg om man opplever lovbrudd. Man kan jo ikke gå til retten eller media for hver eneste hendelse.

    Jeg har tidlige fortalt deg hva som skjedde når saken til min sønn ble klaget inn til fylkesmannen. 3 mnd. før denne historien gikk fylkesmannen ut og oppfordret flere rusavhengige til å klage inn saker, men når de får saker gidder de knapt sjekke hva som har skjedd.

    Kanskje er fylkesmannen i Hordaland verre enn andre fylkesmenn. Men det må jo fisnnes en instans over han/hun også.

    Lise-Lotte

  14. admin
    16 januar 2009 @ 02:33 | #14

    Medisinsk behandling er en sak mellom lege og pasient. Hvis din sønn
    1) har tillit til ruskonsulenten
    2) ser at det har noe for seg å dele opplysninger med ruskonsulenten
    kan han, om han ønsker det, dele medisinsk informasjon med ruskonsulenten som ikke har formell medisinsk kompetanse. Hvis han er i tvil kan han diskutere det med legen. I ansvarsgruppen er det ofte anderledes fordi taushetsplikten ofte er opphevet. Imidlertid skal ansvarsgruppen bare ha tilgang til medisinske opplysninger i den grad det kan fylle et konkret formål.

    Ja, Helsetilsynet taler med to tunger. Pasienter oppfordres til å klage saker inn til Helsetilsynet, men sjelden får det vesentlige konsekvenser hvis legene arbeider i spesialisthelsetjenesten. Psykiateren som leder LAR-Rogaland og driver utstrakt fjerndiagnostikk uten å se pasienten har pådratt seg et tyvetalls klager hvorav ca. 1 av tre får medhold (personlig meddelelse fra jurist hos Fylkesmannen i Rogaland). Klagesakene får ingen konsekvenser for LAR-Rogalands praksis.

    Det er en grunn til at Christie og Syse i Aftenposten kronikk for 7 år siden kalte Helsetilsynet for metadontilsynet. Instansen over fylkeslegen er Statens Helsetilsyn ledet av Helsedirektør Lars Erik Hanssen som åpenbart er tilhenger av «business as usual», i følge boken «-mellom alle stoler».

    Likevel, av hensyn til å få endret politikk og fremtidige erstatningssaker mener jeg det er viktig å bruke alle klagemuligheter.

  15. memo
    22 januar 2009 @ 11:23 | #15

    Hei alle sammen.

    Jeg er også klar over at i Rogaland får svært få klagesaker medhold hos klageinstanser, her helsetilsynet.
    LAR i Bergen har jo flotte resultater når det gjelder behandling også, men det er jo ikke så rart så lenge de som sliter litt blir utskrevet.

    Uansett, skriv klage.
    Hvem vet, jo flere klager LAR mottar, så må et smart hodet, med tiden (?) forstå at her er det noe «som ikke stemmer».
    Det er ihvertfall lov å håpe.

    Jeg tror også at helsetilsynet mottar svært få klager ift hvor mange som «burde» vært innsendt. Men man skal være frisk for å være syk, og det sier seg selv at alle ikke orker å tenke på den kampen engang….

    En ruskonsulent over hodet på legen.
    Det er søren meg helt utrolig.
    Hvem tror denne ruskonsulenten at hun/han er?

    Slik jeg leser dette, må denne jenta på 40 år snakke alvor med legen sin.
    En meget viktig alvorsprat.

    Jeg lurer, hva er det som gjør at det bare er Rogaland som oppfører seg sånn?
    Hat til (mis)brukere, og til de som også har klart å gjøre noe med livet sitt????

    Hun også MÅ sende en klage om dette.

    Utrolig at en ruskonsulent er interessert i å ta fra et noen en liten kvote på Temgesic og 3 Stesolid.
    Utrolig at ruskonsulenten har lov til dette.
    Enda mer utrolig er at legen finner seg i dette.

  16. Lise-Lotte
    24 januar 2009 @ 18:49 | #16

    Hei Memo

    Hvor kan jeg lese om Lar Bergen. Hvor får du info om resultater. Min sønn er jo ikke i Lar enda, så jeg vet ikke mye om dette.

    Lise-Lotte

  17. admin
    30 januar 2009 @ 23:02 | #17

    Jeg har flyttet 4 kommentarer fra Annes, Lise-Lotte og Jan Helge. Se denne bloggposten.

  18. memo
    26 februar 2009 @ 19:02 | #18

    Hei Lise Lotte,

    Jeg beklager så mye, jeg så ikke spørsmålet ditt før nå.

    Hvor jeg leser om Lar Bergen.
    Ja, jeg leser egentlig ikke så mye, men å følge med på situasjoner skjedd innen LAR Bergen og LAR midt, sier det jo seg selv at de som sliter blir kasta ut.
    Ellers, vet jeg, at resultatene til LAR i Bergen ikke hadde sett så flotte ut. Det vet jo du også.
    De har jo denne nettsiden da:
    https://www.bergen.kommune.no/portal/page/portal/bkinternet/emneord?id=T31719&s1_mode=small&a1_mode=&l1_mode=&k1_mode=right&e1_mode=hide&re3_mode=spot2&m2_mode=venstremeny&m4_mode=spot2&re5_mode=dinsak&re6_mode=tjeneste&re8_mode=htmid&re10_mode=tiltak

    Men det er jo lite negativt som kommer ut der. Så klart.

    Jeg har ei venninne som bor i Bergen og som jobber i LAR Bergen, som jeg prater en del med. Og det er vanskelig for de som jobber der også å få igjennom en del ting, som burde vært helt essensielle.
    Men klart det sikkert er masse bra.

    Det har jo vært så mange historier om Bergens klinikkene….

    Man får jo også opp mye forskjellige hvis man for eks googler på LAR Bergen.

    Beklager så mye at jeg ikke har sett spørsmålet ditt før. Det er jaggu over 1 mnd siden….

    Håper det jeg svarte deg var til litt hjelp ihvertfall.

    Håper du tar godt vare på deg selv!

    Alt godt, memo

  1. 29 januar 2009 @ 05:15 | #1